Lateks, melkesaft som tyter ut gjennom snitt eller sår i overflaten av lateksplanter, for eksempel løvetann, salat, guayuleplanten, svaleurt, ficus, julestjerne, hamp, opiumsvalmue, sapodilletre, upastre, oleander og gummitre. Fargen på lateksen kan være hvit, gul, oransje, rød, brun,  eller fargeløs.

 Lateksen inneholder en kolloidal blanding med rekke stoffer som protein, sukker, alkaloider, seskiterpener og fenoler, som ofte  koagulerer under påvirkning av oksygen. Lateksen blir laget i atskilte lateksceller (melkeceller), eller lateksrør hvor flere celler er koblet sammen, kalt  laktifer. Avhengig av hvordan de blir laget i plantene er det er to typer latekskanaler : Artikulerte og ikke-artikulerte (l. articululus – koble sammen). Artikulerte latekskanaler som er laget fra flere celler som kan vokse sammen (anastomose) . Ikke-artikulerte som er dannet fra en flerkjernet celle (coenocytisk celle)  som strekker seg og danner rør eller et greinet nettverk.

Lateks gir beskyttelse av sårflaten på samme måte som harpiks fra harpikskanaler og gummistoffer. Lateks som tappes fra paragummitre brukes til å lage naturgummi, et polyisoprenoid. En kremfarget lateks tyter fram fra snitt i den umodne kapselen til  opiumsvalmuen. Opium, den størknede lateksen, inneholder mange forskjellige alkaloider laget fra retikulin (morfin, kodein, thebain, noskapin).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.