Faktaboks

Lars Olsen Hoem
Født
1782, Hoem i Aukra (nå Fræna), Møre og Romsdal
Død
1852, Kristiansund, Møre og Romsdal
Virke
Sjømann og musikkinstrumentmaker
Familie

Foreldre: Gårdbruker Ole Pedersen Hoem (1745–1818) og Gjertrud Knutsdatter (1731–1811).

Gift 22.4.1819 med Gunhild Jonsdatter Husby (1791–1846), datter av gårdbruker Jon Toresen Husby (f. 1762) og Gjøe Steinarsdatter (f. 1764).

Lars Olsen Hoem var en norsk instrumentmaker som lagde fioliner, gitarer og fiolinbuer. Det er også bevart ei hardingfele som bærer hans navn. Hoem drev felemakerverksted i Kristiansund gjennom mange år og regnes som en av de aller fremste norske fiolinbyggerne på 1800-tallet. Begrepet «Hoem-fele» har blitt regnet som et kvalitetsstempel. Man kjenner i dag til drøyt 30 bevarte fioliner fra hans hånd.

Biografi

Hoem ble født som gårdbrukersønn på Ytre Hoem i 1782 eller 1783. Ifølge tradisjonen hadde han planer om å utdanne seg til lærer, men 18 år gammel skal han ha blitt innkalt til tjeneste i den dansk-norske marinen, hvor han skal ha deltatt i slaget mot den engelske flåten på Københavns red i 1801.

I engelsk fangenskap

I mai 1809 mønstret Hoem på som styrmann på galeasen Christina Maria, som skulle seile til Arkhangelsk. Dette var under napoleonskrigene, og på veien hjemover ble skipet kapret like ved Nordkapp og mannskapet ført sørover til Den engelske kanal og fangeskipet Brave. Ifølge tradisjonen skal Hoem ha lært fiolinbygging av en franskmann mens han satt i fangenskap på dette skipet.

I 1814 ble Hoem frigitt av engelskmennene og sendt med en svensk fregatt til Göteborg. Herfra tok han seg videre til Fræna. Senere flyttet han til Kristiansund, hvor han etter hvert bosatte seg. Etter ytterligere noen år som sjømann, bestemte han seg for å satse for fullt på felemakeryrket.

I 1819 giftet Hoem seg med Gunhild Jonsdatter Husby (1791—1846) fra Todalen på Nordmøre, og sammen fikk de syv døtre. Det fortelles at to av døtrene fikk opplæring i fiolinbygging. Hoem drev aktivt som felemaker helt fram til han døde i Kristiansund i 1852.

Som felemaker

Vi vet relativt lite om Hoems liv som felemaker, men ifølge tradisjonen skal han ha lagd mer enn 500 fioliner. I tillegg forteller kildene at han reparerte fioliner og lagde både fiolinbuer og gitarer.

Hoems fioliner synes fra starten av å være noe preget av den franske byggestilen, og han var derfor trolig påvirket av sin læremester på Brave. Etter hvert ble han påvirket av den mer høyhvelvete tysk-østerrikske fiolinmodellen (Stainer-modellen). Den franske stilen ble likevel til en viss grad videreført. I løpet av 1820-årene utviklet Hoem gradvis en egen modell bygd på begge de to byggestilene.

Karaktertrekk ved Hoems fioliner

Noen av de viktigste kjennetegnene på Hoems fioliner er at bunnen som regel er hel, mens lokket er lagd av to deler. Lokket har gjerne noe høyere hvelving enn bunnen, og bassbjelken er skåret direkte ut av lokket. Sargene er tynne og fint formet og noe lavere foran enn bak. Snekken er fint formet, men framspringet på undersiden til støtte for pekefingeren er litt lite. I tillegg er det skåret en spesiell form for innsnevring (såkalte ører) på klakken, dvs. tungen på undersiden av fiolinkroppen festet til halsen. Skrollen på snekka er også svært karakteristisk, spesielt på de tidligste fiolinene, og hulkilene er svært store.

Ettermæle

I sin samtid var Lars Hoem kjent som felemaker langt utenfor sitt hjemdistrikt. Både Fant-Karl og Jakup Lom, begge anerkjente spelemenn, skal ha spilt på Hoem-fioliner. I tillegg skal Jakup Lom visstnok ha lært noe fiolinbygging av ham. Blant de mange spelemennene på Nordmøre og i Romsdalen som mest sannsynlig spilte på Hoem-fioliner, kan nevnes Godtfred Eppingen fra Sunndalen, Trond Haande fra Eresfjord, Jo Grinda Kvande fra Kvande og Hans E. Daugstad fra Tresfjord.

Forfatteren Edvard Hoems roman Felemakaren (2020) tar for seg livet til Lars Hoem, og bygger på en del historiske fakta og muntlige beretninger om felemakeren. Lars Hoem var grandonkel til Edvard Hoems oldemor, og som liten hadde Edvard Hoem hørt bestefaren fortelle mange historier om felemakeren.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aksdal, Bjørn og Krouthén, Mats (2004): «Fiolinmaker Lars Olsen Hoem – nye opplysninger om gamle fioliner», i: Årbok 2004. Romsdalsmuseet, side 134—137. Molde.
  • Bryn; Knut (2004): «Lars Olsen Hoem – en fiolinmaker fra Fræna», i: Årbok 2004. Romsdalsmuseet, side 138—151. Molde.
  • Gjendem; Anders (1971): Fiolinmaker Lars Hoem. Christiansund. Eget forlag. Molde

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg