Lars Mytting

Hestekrefter er en humoristisk og lett nostalgisk historie om eieren av Norges siste Mobil-stasjon, lokalisert til et lite sted i Gudbrandsdalen. Romanen handler om Erik Fyksen som eier en bensinstasjon og kan gjøre hva som helst som bilmekaniker. Men planer om veiomlegging gjør at han må kjempe både for sin egen og stasjonens eksistens. Alt ved hans liv og virke ser ut til å være utgått på dato; alt fra ordentlige biler med V8-motorer til kvinner som er blitt borte. Med humor og overskudd kommer vi nært livet på et lite sted som også må finne seg i at nymotens levemåter tar over.

Kunnskapen om biler og reparasjoner synes å være altomfattende i debutromanen, og i neste roman, Vårofferet fra 2010, er det like imponerende kunnskap om militært utstyr og om soldatliv i sin alminnelighet. Romanen foregår i all hovedsak i en nedlagt militærleir i Messingdalen, nabobygda til stedet der hendelsene i Hestekrefter fant sted. I Messingdalen synes vinteren å være ekstra kald og vare evig, mens vårtegnene er få om noen. Vårofferet er både en voldsom og voldelig beretning, gnistrende fortalt, med dyp innlevelse i hovedpersonens kamp for å holde seg oppreist.

De to første romanene er forholdsvis konsentrerte og oversiktlige, men i senere romaner utvides perspektivet kraftig, og fortellingene blir langt mer omfattende.

Det store gjennombruddet kom med sakprosaboka Hel ved (2011) med undertittelen «Alt om hogging, stabling og tørking – og vedfyringens sjel.» Den solgte eventyrlig og ble oversatt til en rekke språk, og den engelske oversettelsen fikk prisen som årets sakprosabok i England i 2016. I 2023 ble Hel ved gjort om til teater med musikk av Stein Torleif Bjella.

Historiefortelleren Mytting viser seg i de første bøkene, men kommer virkelig til sin rett først i den tredje romanen – Svøm med dem som drukner (2014). Det mest sentrale elementet i romanens undersøkelse av en fortid som bare langsomt gir slipp på sine hemmeligheter, er faktisk å finne i tittelen på den engelske utgaven – The Sixteen Trees of the Somme. Her møter vi Edvard Hirifjell som har vokst opp hos bestefaren sin og drevet gården samme med ham. Foreldrene omkom i en mystisk ulykke ved Somme i Frankrike i 1971. Edvard på fire var sammen med dem, og ble funnet flere dager etterpå, langt unna ulykkesstedet. Edvard er villig til å ofre det meste for å finne ut hva som hendte i 1971, og vi følger ham på en reise til Shetland og Frankrike som også tar oss bakover i tid gjennom to verdenskriger og mange brutale hendelser.

Søsterklokkene (2018) begynner i noe som nesten er mytisk fortid på gården Hekne. Et siamesisk tvillingpar blir født, og sammenvokst lager de fantastiske vevnader. Sølvet de får som betaling, blir av faren gitt til støpningen av nye kirkeklokker som får en helt særegen klang. Hovedhandlingen begynner derimot rundt 1880 med innføringen av tre viktige personer som det meste kommer til å handle om gjennom hele beretningen: den unge og uredde og dyktige Astrid Hekne, presten Kai Schweigaard, og den tyske arkitekt og kunstner Gerhard Schönauer. Han er sendt fra Dresden for å bringe stavkirken i bygda til Tyskland. Spørsmålet er om klokkene skal følge med eller ikke? Det er nok stoff å utvikle videre når scenen er satt, men etter hvert er det mye som går i grus. Stor kunnskap om stavkirker og om arkitektur kobles med kunnskaper om folk og miljøer en gang for lenge siden.

Dette rike historiske materialet videreføres i Hekneveven (2020), men nå er vi kommet 22 år fram i tid og året er 1903. Før sluttstrek settes, har vi nådd til 1919. Romanen er på et nivå en beretning om «det store hamskiftet» på bygdene i Norge i begynnelsen av forrige århundre. Men denne tematikken er underordnet historien om arven etter de sammenvokste tvillingsøstrene i Hekne-slekten, og sagnet som tilsier at kirkeklokken bare kan reddes opp av innsjøen de falt i av to brødre, født uten en søster imellom. Den ene broren, Jehans, ble hentet hjem av sogneprest Kai Schweigaard.

Jehans foretrekker reinsjakt og fiske på viddene, og der møter han en engelsk jeger idet de begge skyter en svær reinsbukk samtidig. Engelskmannen, Victor, hører til i en rik familie med te-plantasje på Ceylon. Vi følger så de to, Jehans og Victor, gjennom mange og lange år, inkludert første verdenskrig, der Victor kjemper som krigsflyver, mens Jehans sammen med sin Kristine driver det fattigsligste av alle elendige småbruk. Men med mot og kløkt fornyer de bygda totalt ved å skaffe elektrisitet, og ved å etablere et ysteri og slik sørge for arbeid og fremgang. Innenfor sikre historiske rammer skaper Hekneveven levende skikkelser, samtidig som den viser fram stor kunnskap om seder og skikker.

Hekne-trilogien ble fullført med en omfangsrike romanen Skråpånatta i 2023. Den tar i hovedsak for seg hendelsene i bygda Butangen fra 1936 frem til 17. mai 1945, men går også tilbake i tid til 1600-tallet da de sammenvokste tvillingsøstrene laget Hekneveven, og romanen avsluttes med at vi følger Astrid Hekne langt frem mot vår egen tid der hun vandrer på kirkegården og tenker over slekters gang. Hovedpersoner i dette siste bindet av et stort episk verk er nettopp Astrid Hekne og presten Kai Schweigaard. Hovedhandlingen gjelder andre verdenskrig som rammer hardt og brutalt også i en avsidesliggende bygd. Men siden Victor og hans sønner blir dratt inn i krigen fra England, ser vi også krigsårene fra denne siden; ikke minst brann-bombingen av Dresden der begge søsterklokkene etter mange viderverdigheter befinner seg. Hekneveven fremstiller dommedagsnatta da den kjente verden skal utslettes, og krigens gru fører oss tett på undergangen.

Romanen innledes med en beretning om hvordan sogneprest Krafft klarer å forhindre at tvillingsøstrene blir brent som hekser; senere finner Schweigaard frem til kunnskap om det samme via riksarkivet på Hamar. Denne innledningen fra tidlig 1600-tall og avslutningen, "Slik slekter svimler", rammer inn en beretning om krigsårenes grusomheter, offervilje og samhold, og via historien om Hekneveven og Søsterklokkene gis det hele nærmest mytisk status.

• Hestekrefter (2006)
• Vårofferet (2010)
• Svøm med dem som drukner (2014)
• Søsterklokkene (2018)
• Hekneveven (2020)
• Skråpånatta (2023)

• Hel ved (2011)