Lars Jakobsen Røstvig

Faktaboks

Lars Jakobsen Røstvig
Født
17. august 1846, Hemne, Sør-Trøndelag
Død
1. februar 1936, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Misjonær
Familie

Foreldre: Lærar og gardbrukar Jakob Steffensen Røstvig (1821–52) og Maren Larsdotter Romundset (1815–68).

Gift 10.9.1876 i Morondava, Madagaskar med Anne Elisabeth Figved (17.5.1846–9.2.1878), dotter til handelsmann Lars Guttormsen Figved (f. 1801) og Anne Elisabeth Valentinsen (f. 1814); 2) 14.4.1881 i Tulear (no Toliary), Madagaskar med Martha Serine Olsen Finnestad (9.9.1862–19.1.1941), dotter til seilmakar Ole Olsen Finnestad (1835–1911) og Marie Sivertsen (f. 1836).

Lars Jakobsen Røstvig var en norsk misjonær som arbeidet på Madagaskar fra 1874–1911. Han ble utdannet på Misjonsskolen i Stavanger i årene 1868–1873 og ble ordinert som misjonsprest i 1874 av biskopen i Kristiansand. På Madagaskar arbeidet han nesten hele tiden i Tulear, som ligger på den vestlige siden av øya. Utviklingen av Tulear fikk stor betydning for misjonens virksomhet på Madagaskar.

Røstvig var født i Hemne i Sør-Trøndelag. Han ble gift i 1876 på Madagaskar, men ektefellen døde etter kort tid. Etter dette ble han gift på nytt med Marthe Serine Olsen. Sammen med henne fikk han 11 barn og fem av dem ble født på øya. Forholdene var svært vanskelige med mye uroligheter mellom folkegrupper og omfattende slavehandel. Etter at Frankrike tok makten over Madagaskar i 1890 ble øya pasifisert i den forstand at det ble en dominerende makt og lokale væpnede grupper ble nedkjempet.

Kampen mot slavehandel

Røstvig var aktiv motstander av slavehandel. Han samarbeidet med britiske myndigheter som sendte flåtestyrker for å bekjempe slavehandel. Samarbeid med britene ble sett på med skepsis av den rivaliserende kolonimakten Frankrike som fikk kontroll over øya.

Kontakten med kolonimakten

Før den franske okkupasjonen hadde Røstvig samarbeidet med de lokale lederne. Etter okkupasjonen ble han en mellommann mellom lokalbefolkningen og den franske koloniadministrasjonen. De franske kolonimyndighetene så på misjonen som et stabiliserende element. Røstvig behersket lokale språk og oppnådde å tillit hos begge parter i en situasjon med omfattende uroligheter og kamphandlinger.

Ettermæle

Røstvig var en pioner i misjonsarbeidet på Madagaskar, men han er også et eksempel på en misjonær som samarbeidet nært med en kolonimakt som så på misjonen som et siviliserende element som gjorde det lettere å få kontroll over et land de ville legge under seg. I 1912 ble Røstvig utnevnt til ridder av 1 klasse av St. Olavs orden for sin innsats som misjonær. Han var en aktiv bidragsyter til Norsk Misjonstidende og en av dem som bidro til kontakten med støtteforeningene i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bolling, R. (1952). Røstvig Pionér på solskinnsøya. Stavanger: Miisjonsselskapets forlag.
  • Borchregrevink, Christian (1917). Erindringer fra de første femti aar af Det norske missionsselskabs arbeide paa Madagaskar
  • Nakkestad, Gabriel (1960). Høvding i tjeneskikkelse. Oslo: Nomi
  • Norsk Misjonstidende (1874 – 1911). En lang rekke artikler
  • Rosaas, Thorkild Guttormsen (1910). Korsets Lægedom: Missionsarbeide blant spedalske paa Madagaskar. Kristiania: Bjørnstad forlag
  • Røstvig, Lars Jakobsen (1886). Sakalaverne og deres land. Stavanger: Det Norske Missionsselskabs Forlag.
  • Simensen, Jarle (1984). Norsk misjon i afrikansk historie. Trondheim: Tapir.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Kristen misjonsvirksomhet

Hans-Jørgen Wallin Weihe
Professor, Høgskolen i Innlandet