Lars Levi Læstadius

Læstadius vokste opp i en familie der flere av forfedrene hadde vært prester i den svenske kirken. Fra han var åtte til han var 16 år gammel bodde han i Kvikkjokk i Nord-Sverige hos sin halvbror Carl Erik, som også var prest. Carl Erik var huslærer for sin yngre bror og ga ham opplæring ikke bare i kristendom, men også i språk (gresk og latin), i botanikk og naturkunnskap og i gårdsdrift og andre praktiske sysler.

Fra 1816 ble Lars Levi sammen med sin yngre bor Petrus sendt på gymnaset i Härnösand, og deretter til studier i Uppsala. Under studietiden viet Lars Levi seg ikke bare til teologi, men også til botanikk, et fag som hadde hatt sterk fremgang i Uppsala på 1700-tallet takket være Carl von Linné. På denne tiden opplevde man ingen stor avstand mellom teologisk og naturvitenskapelig arbeid: Man regnet også naturen som skapt av Gud, og når man studerte den, studerte man Guds skaperverk. Begge brødrene ble presteviet i Härnösand domkirke i 1825, og året etter tiltrådte Lars Levi som prest i Karesuando i det samiske området i Nord-Sverige. Samisk hadde han lært seg fra før, men siden finsk var dominerende språk i dette området, måtte han også lære seg det lokale finske språket. I 1827 giftet han seg med Brita Katarina Alstadius.

I 1842 ble Læstadius prost i Karesuando, og året etter ble han i tillegg utnevnt til generalvisitator for de samiske delene av Nord-Sverige, med ansvar for å føre tilsyn med menigheter og skoler i hele dette området. Fra en visitasreise i 1844 forteller han selv om et møte med samekvinnen Milla Clemensdotter, ofte omtalt som «Maria». Samtalene med henne gjorde sterkt inntrykk på Læstadius og bidro på avgjørende vis til at han kom fram til en «levende tro» og et nytt syn på hva sann kristendom skulle være.

Det var i etterkant av dette møtet at den læstadianske vekkelsen vokste fram. Læstadius' prekener spilte en sentral rolle. Språket var ofte folkelig og direkte, og det var ofte kort avstand fra de bibelske fortellingene til gjenkjennelige situasjoner i nærmiljøet. I tillegg til å preke om frelse for de omvendte framholdt Læstadius fortapelsen for de uomvendte som en realitet alle måtte forholde seg til. Læstadius hadde med seg vonde opplevelser fra barndommen der farens alkoholmisbruk hadde vært et stort problem. I Karesuando hadde hans vekkelsesforkynnelse en særlig brodd mot brennevinhandlere. De ville ifølge Læstadius bli plaget sammen med andre syndere i helvetes ild, og der kom de til å be til Beelsebub, helvetes konge: «Vær oss nådig, og pin oss ikke så gruelig!» For de omvendte som hadde tatt imot Den hellige ånd, forkynte han derimot en god Gud, som gjerne ble beskrevet i kjønnsovergripende språkbruk. I stedet for tradisjonell kristen tale om Gud som den himmelske far, brukte Læstadius i sine prekener og postiller heller betegnelsen «den himmelske forelder». Prekenene gjorde inntrykk på mange og ble etter hvert også spredt i avskrifter slik at de kunne leses opp av lekpredikanter på steder der Læstadius selv ikke var med.

I 1849 begynte Læstadius som prest i Pajala, et stykke lenger sør enn Karesuando. Her ble han involvert i flere konflikter med lokalsamfunnet, ikke minst på grunn av sin kompromissløse kritikk av alkohol og drukkenskap. Han ble også kritisert for gjennom sin forkynnelse å ha bidratt til det såkalte Kautokeino-opprøret i 1852, der norske samer under påvirkning av læstadiansk forkynnelse hadde brukt vold både mot den kirkelige og den verdslige øvrigheten i Kautokeino.

Læstadius etterlot seg et omfattende forfatterskap innen ulike sjangre og på ulike språk, deriblant både svensk, finsk, samisk og latin. Under sin tid i Karesuando deltok han på flere botaniske ekskursjoner og samlet mange nye planter til sitt store herbarium. I 1839 ble hans botaniske avhandling Loca parallela plantarum publisert i Uppsala. I 1838 og 1839 bisto han også den franske Recherche-ekspedisjonen, som drev forskningsarbeid på Nordkalotten finansiert av den franske stat. På oppfordring fra ekspedisjonens leder skrev han på denne tiden i tillegg til sine naturvitenskapelige bidrag en innføring i samisk mytologi. Den ble først publisert i 1959 med tittelen «Fragmenter i lappska mythologien».

Etter at han var flyttet til Pajala, brukte han mest tid på vekkelsesarbeid og på teologiske tekster. Først og fremst fortsatte han å skrive prekener. Over 400 av Læstadius' prekener er bevart i håndskrift, enten fra ham selv eller i avskrift fra tilhørere. De fleste var skrevet på finsk, noen få på samisk og noen på svensk. Mange av disse tekstene er utgitt i ulike prekensamlinger eller postiller etter Læstadius' død. Et stort utvalg av hans prekener er nå tilgjengelig digitalt med kopi både av de håndskrevet originalene og av oversettelser.

I 1843 hadde Læstadius utgitt en mindre teologisk avhandling med tittelen Crapula mundi («Verdens drukkenskap/bakrus»). Senere arbeidet han på en større avhandling med kritikk av det han anså som rasjonalistisk teologi i samtiden. Han argumenterte for at teologien har en bedre alliert i psykologien enn i moderne filosofi. Avhandlingen fikk tittelen Dårhushjonet. En blick i nådens ordning (Dårhushjon var betegnelse på en psykiatrisk pasient). Læstadius arbeidet med dette verket i tolv år. Det omfatter omkring 900 håndskrevne sider, men ble først utgitt midt på 1900-tallet. Fra 1852 til 1854 publiserte han dessuten en rekke artikler i bladet Ens Ropandes Röst i Öknen, et blad han selv ga ut i denne perioden.

Vekkelsen som Læstadius ble opphav til, vokste videre etter hans død, og læstadianerne spiller fortsatt en viktig rolle i det religiøse livet især på Nordkalotten. Også Læstadius' innsats som botaniker er blitt verdsatt av ettertiden. I Pajala i Lappland fins et Læstadiusmuseum i huset der han bodde de siste årene. I Mikael Niemis roman Koka bjørn fra 2017 er prosten Lars Levi Læstadius i Pajala handlingens hovedperson.

• Læstadius, Lars Levi. Crapula Mundi – världens rus eller själens smittosamma sjukdom. Hässleholm, 1969.
• Læstadius, Lars Levi: Dårhushjonet. En blick i nådens ordning systematisk framställd under form af betracktelser öfwer själens egenskaper och tillstånd [---] Faksimileutgave, Skellefteå, 1997.
• Lars Levi Læstadius´s Kirke-postille. En samling predikener over aarets søn- og festdags-evangelier. Oversatt fra kvænsk av A. Brune. Annet oplag med tillegg, Narvik 1933

• læstadianere
• kristendom
• teologi

• Svenska kyrkan – Læstadiusmuseet
• Læstadiusarkivet

• Boreman, Per & Gustaf Dahlbäck, red.: Lars Levi Læstadius och hans gärning. Stockholm, 1965.
• Dahlbäck, Gustaf: Den gamla och den nya människan i Lars Levi Læstadius’ teologi. Lund, 1950.
• Elgvin, Lilly Anne Østtveit, Lars Levi Læstadius’ spiritualitet (= Bibliotheca theologiae practicae 88). Skellefteå, 2010.
• Franzén, Olle: Naturalhistorikern Lars Levi Laestadius. Luleå, 1973,
• Heith, Anne: Laestadius and Laestadianism in
the Contested Field of Cultural Heritage. A Study of Contemporary Sámi and Tornedalian Texts. Umeå 2018.
• Jonsell, Bengt m.fl., red.: Lars Levi Læstadius : botaniker, lingvist, etnograf, teolog. Oslo, 2000.
• Larsson, Bengt: Lars Levi Laestadius : hans liv, verksamhet och den Laestadianska väckelsen, 2. uppl., Skellefteå, 2004.
• Niemi, Mikael: Koka bjørn (roman), Oslo, 2019. (Svensk 2017)
• Nilsson, Kristina: Den himmelska Föräldern. Ett studium av kvinnans betydelse i och för Lars Levi Laestadius’ förkunnelse (= Uppsala Women’s Studies. A, Women in Religion, 1). Stockholm, 1988.
• Norderval, Øyvind & Sigmund Nesset, red.: Vekkelse og vitenskap : Lars Levi Læstadius 200 år. Tromsø, 2000.
• Wikmark, Gunnar: Lars Levi Laestadius' väg till nya födelsen. Stockholm 1980.
• Wikmark, Gunnar: Lars Levi Læstadius och lappflickan Maria : vid hundraårsminnet av Lars Levi Læstadius' död. Stockholm, 1961.
• Aadnanes, Jon Magne: Læstadianismen i Nord-Noreg, Oslo 1986