Den laotiske litteraturen har mye til felles med den thailandske og kambodsjanske. Den skrevne litteratur oppbevares i templene i form av palmebladsmanuskripter. Langt den største del av manuskriptene utgjøres av religiøse tekster fra den buddhistiske kanon. Mest populære er fortellingene om Buddhas tidligere tilværelser, de såkalte jataka. I Laos finnes en lang rekke av de 550 autoriserte jataka oversatt, og dessuten et betydelig antall lokale jataka, med paralleller både i Thailand og Kambodsja. Det finnes også lærebøker i pali, buddhismens religiøse språk, og oppbyggelige skrifter om guder og hellige mennesker, og spesielt de hellige pagoders historier. Den skrevne profane litteratur er også påvirket av indisk litteratur. Det finnes laotiske versjoner av de indiske eventyrsamlingene Panchatantra, Nandapakarana, Mandukapakarana, Pisacapakarana og Sakunapakarana, som alle har dyr som hovedpersoner. Juridiske fortellinger har stor utbredelse, mens de humoristiske fortellinger derimot ikke er nedskrevet, men stadig er levende i den muntlige tradisjon.

Laotenes litterære hovedform er imidlertid poesien. Det finnes en lang rekke verseformer med kompliserte rimmønstre. I verseromanene er helten en prins, vakker og elskovssyk, stadig i kamp med demoner, ånder og andre overnaturlige vesener, som han bekjemper med magiske midler. Guden Indra opptrer som deus ex machina, gjenoppliver de døde på de riktige tidspunktene og sørger for en lykkelig utgang på forviklingene. De mest kjente er Lin Tong, Kakalet, Suriwong, Cambang og Usabarot. Som de andre sørøstasiatiske land har Laos en egen versjon av det store indiske epos Ramayana.

En mer moderne litteratur oppstod først i 1940-årene, parallelt med nasjonalistiske strømninger. I 1970- og 1980-årene ble litteraturen brukt til å hylle sosialismen, men de siste par tiårene har det skjedd en viss oppmykning, med rom for å uttrykke individuelle følelser og synspunkter.

Utover de rent litterære former finnes det håndbøker i astrologi og urtemedisin, samt samlinger av lovtekster, lokale krøniker og ordspråksamlinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.