Laos' politiske system

Nasjonalforsamlingen består av 164 representanter som velges i allmenne valg for fem år. Alle kandidatene må forhåndsgodkjennes av det regjerende partiet. Med unntak for et lite fåtall tilhører alle representantene LPRP – i valget på ny nasjonalforsamling i 2021 gikk 158 av setene til LPRP og de resterende seks setene til forhåndsgodkjente kandidater uten partitilhørighet. 36 av de 164 setene gikk til kvinner, og kvinneandelen i nasjonalforsamlingen er dermed 22 prosent.

Nasjonalforsamlingen vedtar lover, og kan fjerne presidenten og vedta mistillitsforslag mot regjeringen. Reelt er forsamlingens rolle imidlertid beskjeden. Den fungerer mest som et sandpåstrøingsorgan, det vil si at den stort sett bare godkjenner forslag fra LPRP. Nasjonalforsamlingen møtes til korte sesjoner og fungerer mellom sesjonene gjennom en stående komité.

Administrativt er Laos delt inn i 17 provinser samt hovedstadsområdet Vientiane som er et eget prefektur. Laos er utpreget enhetsstatlig, selv om de ikke-laotiske etniske gruppene i nord har et visst selvstyre. Presidenten utnevner provinsguvernører og ordførere, mens statsministeren utnevner en del andre lokale embetsmenn.

Rettsvesenet omfatter blant annet folkets høyesterett, folkets provinsdomstoler, folkets lokale domstoler, samt militære domstoler. Folkedomstolene er administrativt underlagt folkeforsamlingene på samme administrative nivå. Nasjonalforsamlingen utnevner høyesterettspresident og -dommere, mens folkeforsamlinger på lavere administrative nivåer utnevner presidenten og dommerne i regionale og lokale domstoler.

Riksadvokaten velges av nasjonalforsamlingen etter forslag fra dens stående komité.

Laos’ politiske system åpner ikke for organisering av andre politiske partier eller et sivilsamfunn med uavhengige interesseroganisasjoner. Innbyggerne har lite innsyn i statsapparatets prosesser og svært begrenset mulighet til å påvirke hvordan landet styres. Grunnloven slår fast at LPRP er det politiske systemets «ledende kjerne», noe som i praksis betyr at reell opposisjon ikke tolereres.

Grunnloven slår fast at staten respekterer og beskytter innbyggernes menneskerettigheter, og flere lover har blitt revidert i de senere årene, men dette har hatt liten praktisk betydning. Maktfordelingsprinsippet er nedfelt i grunnloven, men i praksis er alle statlige organer underordnet det statsbærende partiet. Rettsvesenet og domstolene er ikke uavhengige, og korrupsjonsnivået i landet er høyt, trass i at regjeringen har iverksatt enkelte mottiltak. Mediene er i høy grad statskontrollerte og skriver ikke fritt om politiske eller kontroversielle emner.

• Laos
• Laos' befolkning
• Laos' forsvar
• Laos' historie
• Laos' utenrikspolitikk