Langøytangen fyr er en fyrstasjon på Langøyas sørpynt, utenfor Langesund i Bamble kommune, i Telemark fylke. Den ble opprettet som havne- og ledfyr i 1839, automatisert og avbemannet i 1990.
Langøytangen fyrstasjon ble opprettet for å gjøre det lettere å finne leia innover mot Skien og samtidig vise innløpet til Langesund. Fyrstasjonen fikk bolighus til en fyrvokter og hans familie, og i tillegg en enslig assistent. Et sjette ordens linseapparat ble plassert i et toetasjes tårn av tre som sto på enden av bolighuset. Det ble også anlagt en kai, men ikke naust. Det kom først helt på slutten av 1800-tallet. Før det, i 1853, fikk bolighuset et tilbygg og i 1893 ble kaia forlenget.
Et tåkesignal i form av en klokke ble montert i 1887. Den ble erstattet av et horn i 1913, og deretter en tyfon i 1953. I 1911 ble det gamle tretårnet fornyet og det tidligere fyrapparatet på Svenner fyr ble installert her. I 1939 ble det bygget ny fyrvokterbolig og samtidig ble fyrstasjonen elektrifisert med strøm fra det lokale nettet. Langøytangen fyrstasjon hadde radiofyr fra 1957 til 1992. Det hadde signal LN og en rekkevidde på 20 nautiske mil.
Langøytangen var kjent som en flott plass å være stasjonert. Fyrvokter Ingvar Salvesen (1896–1982) hadde sammenhengende tjeneste på fyret fra 1929 til 1963. Rundt 1970 flyttet så fyrbetjeningens familier på land og Langøytangen fyrstasjon ble gjort om til tørnstasjon. Etter at fyret ble avbemannet ble det stående tomt til 2005, da Kystverket leide det ut til Langesundsfjorden kystlag, som siden har åpnet det som besøksfyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.