landskapsarkitektur i Tyskland

I første del av 1700-tallet ble det skapt storslagne hager og parker ved slott og fyrstelige residenser i de tyske områdene, blant annet Nymphenburg ved München og Herrenhausen i Hannover. Men noen nyskaping foregikk egentlig ikke her. Forbildene fra den franske barokken var dominerende. Først med romantikkens gjennombrudd i siste del av århundret fikk tysk landskapsarkitektur en lederposisjon i Europa, ikke minst gjennom professor Christian C. L. Hirschfelds fembindsverk Theorie der Gartenkunst (1779–1785), som ble kjent og studert i mange land, også i Norge.

Den ledende tyske landskapsgartneren på 1800-tallet var Peter Josef Lenné (1789–1866). Gjennom sitt arbeid med de kongelige parkene i Potsdam lyktes han i å kombinere økonomiske og estetiske hensyn, og i sine oppdrag i Berlin fikk han betydelig innflytelse på tidens byplanlegging. Lennés institutt i Berlin la grunnen for moderne landskapsarkitektur som selvstendig akademisk disiplin.

I tiden etter 1900 var tyske landskapsarkitekter ledende i Europa, med vekt på nye sosiale målsetninger for parker og grøntområder. Samtidig var de pionerer for naturtilpasset vegetasjonsbruk og landskapspleie, blant annet i tilknytning til veibygging. I tiden etter andre verdenskrig har landskapsarkitektur fått en betydelig posisjon i samfunnet. Store landskapsrestaureringer er gjort i gruve- og industriområder. Økologiske mål og landskapsforming er integrert i byplanlegging og utbygging, og de fleste delstater har lovfestet krav om landskapsplanlegging på overordnet nivå.

• landskapsarkitektur
• hagekunst
• romantikken – hagekunst