Den første som brakte dansk landskapsarkitektur opp på et europeisk nivå var Johan Cornelius Krieger, som på 1700-tallet arbeidet både som gartner, arkitekt og hagearkitekt. Slottshagene ved Fredensborg og Frederiksborg ble utformet av ham etter forbilde fra fransk barokk, men med utpreget følelse for kvalitetene og karakteren på stedet.

Pionerer for moderne landskapsarkitektur i siste del av 1800-tallet markerte Danmark som et foregangsland i Norden på dette område. I første rekke må nevnes arbeidene til Edvard Glæsel, bl.a. Fælledparken i København. Han ble etterfulgt av fremtredende avantgardister som gjorde dansk landskapsarkitektur internasjonalt kjent og som også fikk stor betydning for fagets utvikling i de øvrige nordiske land. Til disse hører Erik Erstad-Jørgensen, men fremfor alt G. N. Brandt, som særlig er kjent for sitt banebrytende arbeid med forming av kirkegårder, bl.a. Mariebjerg kirkegård utenfor København.

Blant betydelige danske landskapsarkitekter i nyere tid må spesielt Carl Th. Sørensen nevnes. Hans arbeider spenner vidt, men hadde en spesielt sterk sosial profil. Utemiljø i boligområder og først og fremst barns lekemiljø opptok ham sterkt. Byggelekeplasser ble introdusert av ham.

Dansk landskapsarkitektur må kunne karakteriseres som overveiende urban, knyttet til bymiljø. Den kjennetegnes ved strenge kvalitetskrav til teknisk utførelse og detaljutforming, men også ved velorganiserte, overgripende helhetsløsninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.