Landsbladet

Fædrelandet ble etablert i Christiania i 1868. Bladet må regnes som Norges første kristelige avis, selv om de organisasjonstilknyttede «misjonsbladene» kan føre sin historie helt tilbake til 1820-årene. De første årene var Fædrelandet ukeavis, men fra 1872 kom bladet to ganger i uken og fra 1883 med tre ukentlige utgaver.

Avisen ville «virke for en paa Kristelige Principer grundet Opfattelse av de kirkelige og politiske Samfundsspørgsmål». Cand.jur. Morten Ulrik Anker nevnes som redaktør fra starten av, men det var først og fremst den initiativrike presten Peter Hærem fra Stavanger som var den drivende kraft bak etableringen. Hærem var selv redaktør fra 1869 til han døde i 1878, bare 38 år gammel. I disse årene delte han redaktørgjerningen med en annen velkjent prest fra datidens samfunnsdebatt, Thv. Klaveness fra Vestfold, som blant annet grunnla det ennå høyst livskraftige tidsskriftet Kirke og Kultur.

Vilhelm A. Aubert overtok som redaktør av Fædrelandet i 1878. Han var politisk aktiv og deltok blant annet på Høires stiftelsesmøte i 1884. Aubert var også sentral da Den Konservative Presses Forening ble stiftet noen år seinere. Fædrelandet var under Auberts ledelse en innholdsrik avis med mye allment stoff: politiske debattartikler og fyldige kommentarer; kunngjøringer fra det ganske land og telegrammer fra den store verden. Avisen ble en markant stemme i den politiske debatten i 1880- og 90-årene. Aubert hørte til det moderate Høyre, noe som gjorde at han måtte tåle kritikk fra begge sider i den turbulente striden om de store konstitusjonelle spørsmål. Aubert involverte seg i intens polemikk med både det konservative Morgenbladet og mer radikale organer som Verdens Gang og Fedraheimen.

I 1893 skiftet Fædrelandet navn til Landsbladet og begynte samtidig å komme ut som dagsavis. Det ser ut som om avisen var godt utstyrt på den tekniske siden. Aubert og Landsbladet satt også på rettighetene til bladet Almuevennen som tidligere på 1800-tallet hadde hatt stor utbredelse. 30. juni 1911 kunngjorde bladet at det «nu må stanse. Fra i morgen ophører det at utkomme». Årsaken oppgis å være redaktørens svekkede helbred. På siste side annonseres trykkeri og andre eiendeler til salgs. Dette er det siste vi hører fra Landsbladet.

Fakta

  • Fædrelandet: første nr. 1.7.1868.
  • Siste nr. 30.12.1892.
  • Sammenslått med Almuevennen til Landsbladet, prøvenr. 29.11.1892, første nr. 2.1.1893.
  • Siste nr. 30.6.1911.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg