Landegode fyr

Landegode fyrstasjon i Bodø kommune
Landegode fyrstasjon i Bodø kommune

Artikkelstart

Landegode fyr er en fyrstasjon på holmen Eggløysa like nord for øya Landegode i Bodø kommune, Nordland. Den ble opprettet som innseilingsfyr i 1902, automatisert i 1989 og avbemannet i 1993.

  • Tårnets høyde: 29,3 meter
  • Lyshøyde over høyvann: 40,8 meter
  • Lysvidde: 16 nautiske mil
  • Lyskarakter: Fl() W 40s

Navnet

Fyrstasjonen har fått navnet fra den store naboøya. Navnet er fra gammelnorsk Landit goða som betyr Det gode landet, som viser til at farvannet på utsiden er dypt og rent for sjøfarende og at det var trygt å seile inn mot Landegode.

Historikk

Det var viktig for de sjøfarende å få på plass fyrlys på nordsiden av Landegode på grunn av den mye brukte leia på østsiden av øya og inn mot Bodø. Siden tomta Fyrvesenet hadde valgt, var ganske lav, ble det satt opp et ganske høyt støpejernstårn. I toppen ble det montert et lyktehus med et 3. ordens lynblinkapparat. Fyrvokterboligen var også stor og solid. Der fikk også reserveassistenten plass.

Somrene 1935 og 1936 ble det montert et sterkt tåkesignal i fyrtårnet. Dermed måtte det monteres store trykkluftbeholdere der. Nødvendige maskiner og kompressorer ble plassert i et nytt maskinhus. Det nye utstyret krevde økt bemanning. Dermed måtte det bygges et nytt bolighus og ekstra naust. Ny bemanning på Landegode fyrstasjon ble nå fyrvokter, fyrassistent og reserveassistent, og alle hadde med seg sine familier.

Neste nyvinning skjedde i 1939, da det ble montert radiofyr. Det hadde signal LG og rekkevidde på 10 nautiske mil.

I 1960 kom det elektrisitet til fyret gjennom kabel fra det lokale strømselskapet. Så måtte familiene flytte på land, siden fyrstasjonen ble gjort om til tørnstasjon. Den nyeste boligen ble gjort om til hybelhus for de tre i betjeningen. Det eldste bolighuset ble omgjort til tre arbeidsrom. I 1972 ble det installert et bifyr i fyrtårnet for å markere en farlig grunne.

Landegode fyrstasjon ble fredet i 1999. Skagen Hotell i Bodø leier den nå av Kystverket og bruker den som seminar- og kurssenter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørkhaug og Poulsson (1986). Norges fyr, bind 2. Grøndahl & Søn forlag AS
  • Lauritzen, Per Roger (2019). Norske fyrstasjoner. Kystverkmusea.
  • Heide, Eldar (2019). Namn og nemne. Årgang 36, side 47. Norsk namnelag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg