Til tross for at industriens andel av økonomien forlengst har oversteget jordbrukets, er Brasil likevel et utpreget jordbruksland. Landbruket alene står for 9 % av BNP og sysselsetter 17 % av yrkesbefolkningen (2000). Inkluderer man bearbeiding av landbruksvarene og produksjon av landbruksredskaper, står landbruket for 25 % av BNP og 40 % av eksportinntektene. Således kan man si at landbruket er Brasils viktigste økonomiske sektor. Jordbruket var fra kolonitiden dominert av ett enkelt produkt, først sukkerrør, senere også kaffe. Produksjonen er i dag mer variert, og Brasil hører til de største produsentene av en rekke forskjellige vekster. Foruten sukkerrør og kaffe er soyabønner, tobakk og kakkaobønner de viktigste salgsvekstene, mens hvete, mais, ris, poteter, bønner, maniok og durra er de viktigste matvekstene. Jordbruket har store regionale variasjoner. Det mest produktive og velutviklede jordbruket er konsentrert til de sørlige deler av landet. I de indre delene ryddes stadig nye arealer hvor det anlegges enorme plantasjer for hovedsaklig soyadyrking eller kvegdrift. I det indre av Nordøst-regionen finnes tilfeller av naturalhusholdning. Eiendomsstrukturen som er blant de skjeveste i verden, er til stort hinder for landets sosiale utvikling. Ca. 2 % av jordeierne eier mer enn 40 % av jordarealet.

Brasil er verdens største kaffeprodusent med ca. 1/5 av verdensproduksjonen (produksjon kaffebønner 2002 2,5 mill. tonn). Produksjonen kan variere sterkt fra år til år som følge av frostskader, men har generelt vært synkende på grunn av jordbrukspolitikken som tar sikte på å redusere kaffens betydning. Kaffedyrkingen foregår særlig i høylandet i delstatene Minas Gerais, Espírito Santo, São Paulo og Paraná. Dyrkingen foregår på store plantasjer (fazendas) med 100 000 eller flere trær på hver.

Dyrkingen av sukkerrør foregår særlig langs kysten i Nordøst, fra Natal til Salvador.

Kakao og bomull er viktige eksportvarer. Produksjonen av kakao er blant verdens største (produksjon 2002: 170 000 tonn) og dyrkes på den smale kyststripen sør for Salvador i Bahia. Bomullsdyrkingen (produksjon 2002: 2,2 mill. tonn) foregår i et belte fra Paraná over São Paulo, Mato Grosso, Goiás, Minas Gerais og Espírito Santo til Bahia.

Før 1850 var Brasil verdens største produsent av tobakk. I dag ligger landet på tredje plass etter Kina og USA 578 000 tonn, 2000). Dagens produksjon foregår hovedsakelig i delstatene Rio Grande do Sul og Santa Catarina.

Brasil har også en betydelig fruktavl med verdens største produksjon av appelsiner og nest største produksjon av bananer (etter India). Disse dyrkes vesentlig i kyststrøkene i São Paulo og Rio de Janeiro. Korndyrkingen opptar 1/3 av det dyrkede arealet, og halvparten produseres i Sør-regionen. Mais, ris og hvete er de viktigste kornslagene. Maisproduksjonen er blant verdens største (35,5 mill. tonn, 2002), og dyrkes mest til menneskeføde. Imidlertid etter forbilde fra USA har man i sør begynt med maisdyrking i kombinasjon med svinehold. Halvparten av risdyrkingen (10,5 mill. tonn, 2002) foregår i Rio Grande do Sul.

Hvete (2,9 mill. tonn, 2002) dyrkes hovedsakelig i Paraná og Rio Grande do Sul. Soyabønner (42 mill. tonn, 2002) dyrkes i Santa Catarina, Paraná, Mato Grosso, Bahia, Maranhão, Rondõnia og i hele Sentral-Vest-regionen. Produksjonen av soya har økt kraftig de senere år, og har gjort Brasil til verdens største produsent av naturlig (ikke-genmodifisert) soya. Tildels foregår produksjonen i innlandet på marker nylig ryddet for skog, og soyadyrkingen regnes for tiden å være største trusselen mot avskogingen av Amazônia (Amazonas-regionen).

1/3 av inntektene i jordbruket kommer fra husdyrnæringen. Brasil er blant verdens største eksportører av kylling og storfekjøtt. Produksjonen 2000 av storfekjøtt var på 6,5 mill. tonn og av fjærkre 6,1 mill. tonn. Når det gjelder antall dyr storfe (170 mill. 2000), overgås Brasil kun av India. Kvegavlen er mest utbredt i det indre av landet; i delstatene São Paulo, Minas Gerais, Goiás, Bahia, Mato Grosso og i nyere tid i Amazônia. Næringen drives forholdsvis ekstensivt på store kvegfarmer. Meieribruk drives i delstatene Minas Gerais, São Paulo og Rio de Janeiro.

Svineavlen (32 mill. dyr, 2000) har sitt tyngdepunkt i en sone innenfor kysten fra Maranhão til Rio Grande do Sul. Sauebestanden er relativt liten, men er konsentrert til gress-steppene i Rio Grande do Sul. I tillegg drives en betydelig geiteavl, hovedsakelig i Nordøst-regionen hvor det viktigste produktet er hudene. Brasil har verdens nest største bestand av hester (etter Kina) og verdens tredje største bestand av muldyr.

Ca. halvparten av Brasil er skogkledd. Brasil er blant verdens største både når det gjelder tømmerhogst og når det gjelder hugst for ved og trekull. Deler av den amazoniske regnskogen ødelegges av at store områder blir brent for rydding av land til kveg- eller gruvedrift. Delstatene Acre og Amapá har kommet lengst i å utvikle en økonomisk og økologisk forsvarlig utvinning av regnskogens naturressurser.

I Amazonasbekkenet finnes verdens største konsentrasjon av tropisk hardtrevirke, bl.a. mange arter av mahogni, rosentre, valnøtt og akasier. Fra 2000 er det innført strenge restriksjoner på hogst av mahogni. I landets sørlige deler er tømmerproduksjonen basert på paranáfuru. Skogene leverer dessuten carnaúba-voks (brukes til elektrisk isolasjon), caroa-fibrer (brukes i stedet for jute), paranøtter og maté. Det er også kommet i gang produksjon av treolje. Frem til den første verdenskrig kom størsteparten av verdens gummi fra Amazonas. I dag er dette redusert til under 1 % av verdensproduksjonen. Dagens gummiproduksjon foregår hovedsaklig i delstaten Acre, men også i Amazonas, Rondônia og Pará.

Trass i den lange kysten er Brasil ingen betydelig fiskerinasjon. De største fangstene foregår i Pará, Maranhão, Santa Catarina og Rio Grande do Sul. Fangstmetodene er gjennomgående lite effektive og umoderne. Viktigste kommersielle produkter er tunfisk, krepsdyr og reker. Amazonasvassdraget er rike på ferskvannsfisk, med pirarucú og pescada som de viktigste rent økonomisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.