Landau-teori, en fysisk teori innført av Lev Landau som brukes til å beskrive overganger mellom ulike faser til materie. Landau-teori har historisk sett spilt en viktig rolle innenfor faststoff-fysikk på grunn av den fysiske innsikten som oppnås via teorien til tross for dens relativt enkle formulering.

Hovedidéen bak Landau-teori er at det er mulig å skrive ned en enkel likning for den frie energien til et system like før en faseovergang finner sted. Typisk beskrives overgangen fra et ordnet system til et uordnet system.

Et eksempel på en slik overgang er et magnetisk system hvor elektronspinnene hovedsaklig peker i samme retning (ordnet system) til et ikke-magnetisk system hvor elektronspinnene peker i vilkårlige retninger (uordnet system). Basert på uttrykket for energien til systemet, kan oppførselen til magnetiseringen beskrives når faseovergangen finner sted ved en såkalt kritisk temperatur Tc. Mer spesifikt predikerer Landau-teori blant annet hvor raskt graden av orden i systemet, slik som magnetiseringen i eksemplet ovenfor, avtar når temperaturen nærmer seg Tc.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.