Lamoraal Egmont

Egmont var feltherre under huset Habsburg, som styrte Nederlandene i denne perioden: Først keiser Karl 5., deretter sønnen hans, kong Filip 2. av Spania. I 1546 ble han tatt opp i den prestisjetunge ordenen av Det gylne skinn, som var forunt bare de fremste adelige i Nederlandene.

I det meste av 1550-årene lå Habsburg-monarkiene Spania og Østerrike i krig mot Frankrike. Stridens eple var for det meste Italia, men i den siste fasen kom det også til slag i Nederlandene og Nord-Frankrike, og her var Egmont med på å beseire franske styrker i slagene ved Saint-Quentin (1557) og Gravelines (1558).

I 1559 ble Egmont stattholder i Flandern og Artois, samme år som Vilhelm den tause ble utnevnt til stattholder i blant annet Holland. Disse to adelsmennene, sammen med Filips van Montmorency, greven av Horne, kom etter hvert i opposisjon til kong Filips styre, og særlig til kardinal Antoine Perrenot de Granvelle, som satt med mye makt i Nederlandene. Blant mye annet tok disse tre til motmæle mot innføringa av inkvisisjonen i Nederlandene, samt en plan om å dele opp området i nye bispedømmer – en plan de så på som et forsøk på å styrke kirkas og kongens makt i landet. I 1564 lyktes det Egmont og hans to forbundsfeller å sørge for at kardinal Granvelle måtte forlate Nederlandene.

I 1566 ble Nederlandene rammet av bildestormen, en bølge av kalvinistisk, religiøst motivert hærverk mot katolsk kirkekunst. Dette virket polariserende på elitene i landet, og Egmont og Horne var blant de som valgte lojalitet mot kirke og kongemakt. Vilhelm den tause, på si side, forsøkte i det lengste å holde på en mellomposisjon, og dro til slutt i eksil.

I august 1567 kom Fernando de Toledo, hertugen av Alba til Nederlandene. Han var ubøyelig mot alle som på noe tidspunkt hadde ytt motstand mot kongemakta, og alt måneden etter arresterte han både Egmont og Horne etter en bankett. Den 5. juni 1568 ble begge to halshogd på Grote Markt i Brussel.

Flere diktere har diktet om Lamoraal Egmont, blant annet Johann Wolfgang von Goethe, som publiserte tragedien Egmont i 1788. Ludwig van Beethoven skrev scenemusikk til Goethes tragedie, hans opus 84 Egmont kom ut i 1810 og omfatter blant annet den berømte Egmontouvertyren.

• Åttiårskrigen
• Fernando Álvarez de Toledo y Pimentel Alba
• Johann Wolfgang von Goethe
• Nederlands historie