(nåv. Tel Lakish, Israel), stor by i Juda-stammens område; med enkelte avbrudd kontinuerlig bosetning fra tidlig bronsealder til hellenistisk tid. I israelittisk kongetid var byen omgitt av dobbelte murer og var et militært støttepunkt som holdt stand mot assyrerne i 701 f.Kr. (2 Kong 18) og kjempet tappert mot babylonerne i 587 f.Kr. (Jer 34,7). Utgravd av britene 1932–38, av israelerne 1966, 1968 og 1973–87. De såkalte Lakisjbrevene, skrevet på potteskår, som ble funnet i 1935 og 1938, gir riktig informasjon om babylonernes beilering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.