Niossjøen er en dyp innsjø i gammelt vulkankrater i det vestlige Kamerun, cirka 60 kilometer nord for Bamenda i provinsen Nord Ouest. Innsjøen er mest kjent for en naturkatastrofe i 1986, da da store mengder karbondioksidgass (CO2) plutselig ble frigjort fra vannmassene og over 1 700 mennesker ble drept som følge av kvelning.
Niossjøen
Faktaboks
Niossjøen
Lake Nyos
Niossjøen i høylandet i provinsen Nord-Ouest.
I 1986 ble landet rammet av en uvanlig naturkatastrofe. Giftig gass strømmet opp fra den vulkanske innsjøen Nios i nærheten av byen Wum i Nord Ouest-regionen. 1500 mennesker mistet livet. Bildet viser en bonde med en del av sin døde buskap. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Naturkatastrofen i 1986
Niossjøen var åsted for en naturkatastrofe i form av et såkalt limnisk utbrudd i 1986. Store mengder karbondioksidgass (CO2) ble plutselig frigjort fra vannmassene og spredde seg utover dalen nedenfor. Gassen hadde over lang tid sivet ut fra en underliggende kilde og blitt akkumulert i bunnvannet. Den utløsende faktor er ikke sikkert kjent, men gassen er sannsynligvis frigjort av et skred.
Over 1 700 mennesker og 3 000 husdyr ble drept momentant ved kvelning. De som pustet inn luft med et CO2-innhold på mer enn 15 prosent, mistet bevisstheten på få minutter og døde. Et CO2-innhold i luften på 15 prosent eller mindre førte til bevissthetstap, men disse ofrene våknet igjen.
Forskere fra mange land, geologer, hydrologer og kjemikere, jobbet i mange år etter ulykken med å løse gåten. Etter at det var konkludert med at utslipp av akkumulert CO2-gass i bunnlagene i innsjøen var årsak, er det siden år 2000 lagt ned rør for å kunne få kontrollerte utslipp av gass. Det er også installert måleinstrumenter som kan varsle om farlige CO2-nivåer.
Lignende ulykker
Lake Manoun
En liknende ulykke skjedde to år tidligere (15. august 1984) ved en mindre innsjø kalt Lake Manoun beliggende i samme region, men litt lenger sør. Som i tilfellet Niossjøen førte CO2-utslippet fra Lake Manoun til at både mennesker og dyr døde, men med mindre omfang enn ved Niossjøen. Som for Niossjøen, antar forskerne at årsaken var utslipp av akkumulert CO2-gass.
Vulkansjøer i andre land
Forskere har også vært opptatt av å identifisere innsjøer i andre land der liknende ulykker kan tenkes å kunne inntreffe. Kivusjøen i Rwanda og Lake Quilotoa i Andesfjellene i Ecuador har vært nevnt i denne sammenhengen, begge beliggende i vulkanske soner. Andre slike soner finnes mange steder på jorden, så ulykker av denne typen har nok skjedd tidligere og kan inntreffe igjen, som for eksempel i Yellowstone nasjonalpark i USA og i vulkanske områder i Italia.
Forskerne tror temperatursvingninger over årstidene, som på Island, er med på å minske risiko for akkumulering av CO2-gass, fordi vannlag med ulik temperatur fører til en naturlig sirkulasjon av vannlag med CO2-gass. Land med tropisk klima som Kamerun, der temperaturen er mer eller mindre konstant hele året, er derimot mer utsatt for denne typen ulykker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.