Lahaugmoen

Lahaugmoen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lahaugmoen, tidligere militær øvingsplass i Skedsmo kommune, rett nordøst for kommunegrensen til Oslo. I dag er øvingsplassen en privat næringspark.

Opprettelsen av leiren

Ekserserplassen på Lahaugmoen ble anlagt på slutten av 1700-tallet ved eldgamle Lahaug gård, ikke langt fra veien mellom Oslo (på den tiden Christiania) og Trondheim. Etableringen kan sees som en naturlig oppfølging av hærens forsterkning. Etter opprettelsen av den norske hæren på 1600-tallet hadde den utover på 1700-tallet fremdeles svært få faste, egne anlegg utenfor festningene. Da behovet for især ekserserplasser ble større, ble slike gjerne opprettet ved veiknutepunkt og andre viktige kommunikasjonssentra. I dette mønsteret passer Lahaugmoen godt inn.

De første bygningene på Lahaugmoen var imidlertid først og fremst telthus (lagerbygninger for militært materiell). Senere ble leiren utvidet til et anlegg med et bredere funksjonsspekter. Blant annet var sjefen ved det Skedsmoiske dragonkompani stasjonert på Lahaug (gård) i perioden 1791–1837. Mesteparten av dette anlegget brant imidlertid ned i 1870, men ble erstattet av ny bygningsmasse (mindre hytter, stort sett) kort tid senere.

I 1888 overtok 2. brigades underoffisersskole Lahaugmoen, som var her helt til utbruddet av andre verdenskrig. Underoffisersskolen fikk etter hvert også selskap av HM Kongens Garde.

Endringer under andre verdenskrig

Okkupasjonsmaktens inntreden på Lahaugmoen endret anlegget i stor grad, og alt på området slik det står i dag, er fra 1940 eller senere – på én bygning nær. Det var det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling som holdt til i leiren, og en rekke nye bygg og anlegg ble reist til formålet.

Særlig spesiell er bebyggelsen omkring appellplassen, som utgjør et enhetlig bygningsmiljø der inspirasjonen til bygningenes arkitektur visstnok skal være eldre norsk byggeskikk. Mest særegne er administrasjonsbygget, vakta og messebygningen, med utstrakt bruk av naturstein, torvtak og rik dekor for øvrig.

Etterkrigstiden, fortsatt undervisning

Det norske Forsvaret overtok leiren igjen etter andre verdenskrig, og den første store bruker av anlegget ble Hærens sanitets øvingsavdeling. Utover 1950-tallet ble leiren kraftig modernisert, med oppussing av eksisterende brakker samt nyoppføring av mannskaps- og befalsmesser samt undervisningsbygg. Samtidig ble store deler av de eldste elementene i leiren revet. På 1970-tallet var også Våpenskolen bruker av Lahaugmoen. Dette satte også bygningsmessige spor i leiren. De siste større endringene i Forsvarets regi kom i 1992, da henholdsvis to befalsforlegninger og et kontorbygg ble reist.

Da Sanitetsregimentet ble nedlagt i 2002, ble også Lahaugmoen utrangert som militært etablissement. Lahaugmoen måtte følgelig avhendes, og ble solgt til private i 2005.

Vern

Det spesielle bygningsmiljøet rundt appellplassen er av stor antikvarisk verdi, og ble formelt vernet i 2004. Begrunnelsen er at området skiller seg ut fra mye av annen tysk leirbebyggelse i Norge, og har usedvanlig solid og delikat utforming med høy kvalitet både innvendig og utvendig.

Vaktbygningen, administrasjonsbygningen og offisersmessa er fredet, mens to brakker i sør og vest er bevaringsverdige. Videre er anleggets eldste stående bygning, et telthus fra 1753 (eller 1728, kildene spriker) øst for appellplassen fredet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg