Avtrykk i leire (bulla) fra ca. 2400 fvt.

Kongelig stempel. Lugalanda av Lagash (Louvre).

Avtrykk i leire (bulla) fra ca. 2400 fvt.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Gudea av Lagash
Statue av Gudea, fyrste i bystaten Lagash i Sumer.

Lagash var en av de viktigste bystatene i det gamle Sumer i 3. årtusen fvt. Det er ikke alltid lett å fastslå hvor de gamle byene i Mesopotamia har ligget, siden de oftest er dekket av mange meter tykke lag med sand.

Faktaboks

Uttale
lˈagasj
Også kjent som
Lagasj

Lagash ble ikke lokalisert før i 1953 (av Thorkild P.R. Jacobsen), da stedet ble identifisert med ruinhaugene Telloh og el-Hiba i det sørlige Irak, øst for elven Tigris. Byen lå på flere små øyer i et stort sumpområde øst for den gamle byen Uruk. Helt til slutten av 1900–tallet måtte man bruke båt for å komme rundt i området. Dagens utgravningsområde strekker over et område på rundt 3600 x 1900 meter.

Historie

Bebyggelsen i Lagash går tilbake til midten av 4. årtusen fvt. Byens blomstringstid ligger i den tidlige sumeriske tid (cirka 2900–2340 fvt.). Den hadde sin største utstrekning rett før den ble erobret av Lugalzagezi av Uruk (regjerte cirka 2258–2334 fvt.) som forenet de sumeriske bystatene til ett rike. Men ikke lenge etter mistet både Uruk og Lagash igjen sin selvstendighet da alle de sumeriske bystatene ble underlagt Sargons 1. akkadiske rike (cirka 2340–2160 fvt.). Nøyaktige dateringer så langt tilbake i tid er ikke mulig, og man vil derfor kunne finne litt ulike årstall.

Rundt hundre og femti år senere begynte en ny storhetstid i Sumer, som vi kaller nysumerisk eller UR III. Denne perioden varte i rundt 200 år, og omfattet bystater som Lagash, Ur, Nippur, Larsa og Kish. Byene ble styrt av småkonger, kalt lugal. Mest kjent er Gudea, hvis palass, statuer og innskrifter man har funnet rester av. De tidligste kileskrifttavlene som er funnet stammer fra Gudeas tid. Tekstene består av oppgaver over mengder av korn, antall sauer og kyr og bærer preg av å stamme fra tempeladministrasjonen.

Rundt 2000 fvt. ble hele området lagt under Babylonia. Etter cirka 1700 fvt. mistet byen sin betydning og forfalt. Men stedet ser ut til å vært bebodd helt frem til de siste århundrene fvt.

Arkeologien

De rike funnene av kileskrifttavler, innskrifter, skulpturer og andre gjenstander ga den første virkelige kjennskapen til sumerisk kultur og kunst. De første større arkeologiske utgravningene i det sørlige Mesopotamia ble foretatt av franskmannen Ernest de Sarzec fra 1877–1900, og har, i perioder, fortsatt helt frem til i dag. I årene 1968 til 1978 ble det foretatt større utgravninger under ledelse av New York University og Metropolitan Museum of Art. Det ble funnet både fundamenter etter et stort tempel viet til Sumers viktigste gudinne, Inanna, og et annet til byens hovedgud, Ningirsu, men også en mengde bruksgjenstander. Nye og større utgravninger ble planlagt for 1990, men planene ble stoppet av Golfkrigen.

Siden 2019 arbeider et nytt tverrfaglig team med nye og omfattende utgravninger som skal vare i fem sesonger. Prosjektet består av et samarbeid mellom universitetet i Cambridge og University of Pennsylvania (Penn Museum), og foretas i samarbeid med Iraq State Board of Antiquities and Heritage. Lederen er professor Holly Pittman fra University of Pennsylvania. Her brukes alt av moderne utstyr, både innen dronefotografering, geologi og analyser av både arkeologiske og biologiske data (DNA). Men man tidligere var mest opptatt av å finne rester av templer og offisielle byggverk, leter man i dag stadig mer etter spor etter vanlige menneskers liv. Det funnet både rester etter bymurer og boligområder samt områder der det foregikk «industrimessig» produksjon av brent leire og ulike former for keramikk til daglig bruk.

Restaurant

Utgravningene resulterte også i et funn som har vekket adskillig mer oppsikt og interesse blant både mange ulike forskere, og ikke minst hos den internasjonale pressen, enn det som er vanlig for arkeologiske funn fra Mesopotamia. Høsten 2022 fant arkeologene fra University of Pennsylvania og University of Pisa noe som etter alt å dømme har vært et offentlig utendørs spisested, kanskje restaurant, fra midten av 2000–tallet fvt. Funnet lå rett under overflaten og omfatter både kjøkken, leirovn og en form for «kjøleskap», samt sittebenker. På stedet fant man omtrent 150 tallerkener, samt krukker med rester etter fisk og kjøtt og øl. Dette funnet har gitt ny innsikt i livet i en sumerisk bystat. Flere av prosjektets forskere peker nå på at det kan tyde på at det allerede så langt tilbake i tid kan deler av befolkningen ha hatt både tid og midler til å møtes over et felles måltid.

Fra slutten av februar 2023 ble dette funnet nå publisert over internett (i lett tilgjengelig form) av både de involverte universitetene, nyhetsredaksjoner verden over og andre interesserte, og nye kommer stadig til.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg