Ladislav Novomeský

Novomeský regnes som en av de mest sentrale modernistiske lyrikere i Slovakia. Med sin første diktsamling, Nedeľa (Søndag, 1927), uttrykte han i en balladepreget form sin solidaritet med storbyens sosiale tapere. Samlingene Romboid (1932) og Otvorené okná (Åpne vinduer, 1936) er mer lekne i formen og viser hvordan dikteren beruses av den moderne urbane livsrytmen. Hans antagelig beste samling, Svätý za dedinou (Helgener utenfor bygda, 1939), bærer preg av nysymbolistisk inspirasjon og er i sitt melankolske alvor et poetisk vitnesbyrd om verden på terskelen av den annen verdenskrig.

I sine mange innsiktsfulle essayer behandlet Novomeský kulturfenomener i sin samtid, mens han som politisk journalist skrev i samsvar med sin kommunistiske overbevisning og tilhørighet. I krigsårene var han en av de ledende skikkelsene i den slovakiske motstandsbevegelsen, og i perioden 1945–1950 innehadde han høye politiske verv. Fra 1951 til 1955 satt han derimot i fengsel etter oppkonstruerte anklager om «borgerlig nasjonalisme». Han ble rehabilitert i 1963.

I 1960-årene utgav han flere nye diktsamlinger. Stamodtiaľ a iné (Derifra og andre dikt, 1964) skildrer forfølgelsen og fengselsoppholdet. Novomeský forble en overbevist kommunist til sin død. Han kritiserte stalinismen, men også tendensene til å gjeninnføre pluralistisk demokrati i Tsjekkoslovakia i slutten av 1960-årene.

• Slovakias litteratur
• Slovakias historie
• Tsjekkoslovakias historie

• artikkel om Novomeský i The Centre for Information on Literature (engelsk)