LaSallekvartetten, amerikansk strykekvartett 1946−87, etablerte seg gjennom konsertturneer og tallrike plateinnspillinger som et av verdens fremste kammerensembler, var særlig kjent for sine fremførelser av det 20. århundres musikk.

De opprinnelige medlemmene var grunnleggeren Walter Levin (1. fiolin), Henry Nigrine (2. fiolin), Max Felde (bratsj) og Jackson Wiley (cello). Men det kom snart noen utskiftninger. Walter Levin (f. 1924) kom til å lede kvartetten i alle år, mens den øvrige faste kjernen ble Henry Meyer (1923−2006; 2. fiolin), som var med 1948−87, og Peter Kamnitzer (f. 1922; bratsj) som var med 1949−87.

Cellisten Jackson Wiley fikk fire etterfølgere: Paul Anderson 1951−52, Richard Kapuscinski 1952−55, Jack Kirstein 1955−75 og Lee Fiser 1975−87. 

LaSallekvartetten var 1949−53 «quartet-in-residence» ved Colorado College i Colorado Springs, og 1953−87 tilsvarende ved College-Conservatory of Music i Cincinnati.

LaSallekvartetten var allsidig. Den fremførte Beethoven, Schubert og Brahms, men huskes ikke minst for en stor innsats for samtidsmusikken, både på konsert og gjennom plateinnspillinger. På repertoaret stod Schönberg, Berg og Webern, foruten komponister som John Cage og Luigi Nono. Blant LaSallekvartettens uroppførelser bør nevnes Witold Lutosławskis strykekvartett i 1965, og György Ligetis strykekvartett nr. 2, som var tilegnet ensemblet, i 1969. Alexander von Zemlinskys strykekvartetter ble hentet frem igjen fra glemselen.

Kvartettens navn viser visstnok til LaSallegaten i New York, hvor flere av medlemmene opprinnelig bodde.

  • Spruytenberg, Robert: The LaSalle Quartet, 2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.