LaSalle-kvartetten var en amerikansk strykekvartett som eksisterte i perioden 1946−1987. De etablerte seg gjennom konsertturneer og tallrike plateinnspillinger som et av verdens fremste kammerensembler, og var særlig kjent for sine fremførelser av det 20. århundres musikk.
LaSalle Quartet
Kvartettens navn viser visstnok til LaSalle-gaten i New York, hvor flere av medlemmene opprinnelig bodde.
De opprinnelige medlemmene var:
Det kom snart utskiftinger. Den betydelige fiolinisten og pedagogen Walter Levin (1924–2017) kom til å lede kvartetten i alle år, mens den øvrige faste kjernen ble Henry Meyer (1923−2006; 2. fiolin), som var med fra 1948 til 1987, og Peter Kamnitzer (1922–2016; bratsj), som var med fra 1949 til 1987.
Kvartetten hadde fem cellister. Etter Jackson Wiley kom Paul Anderson (1951−1952), Richard Kapuscinski (1952−1955), Jack Kirstein (1955−1975) og Lee Fiser (1975−1987).
LaSalle-kvartetten var allsidig. Den fremførte verker av Ludwig van Beethoven, Franz Schubert og Johannes Brahms. Alexander von Zemlinskys strykekvartetter ble hentet frem igjen fra glemselen. Men den huskes mest for sin store innsats for samtidsmusikken, både på konsert og gjennom plateinnspillinger. På repertoaret stod Arnold Schönberg, Alban Berg og Anton Webern, foruten komponister som John Cage og Luigi Nono.
Av LaSalle-kvartettens uroppførelser kan nevnes Witold Lutosławskis strykekvartett i 1965 og György Ligetis strykekvartett nr. 2, som var tilegnet ensemblet, i 1969.
LaSalle-kvartetten var 1949−1953 «quartet-in-residence» ved Colorado College i Colorado Springs. I 1953−1987 var den tilsvarende ved College-Conservatory of Music i Cincinnati.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.