Oppskyting av LRO/LCROSS 18. juni 2009 fra Cape Canaveral Air Force Station, USA

NASA. fri

Skyen av materiale fotografert av LCROSS i synlig lys 20 sekunder etter nedslaget.

. Begrenset gjenbruk

LCROSS,

satellitt utviklet av NASA for å påvise vann i form av is under bunnen av kratre i evig skygge ved Månens poler. Ble, sammen med orbitalsonden LRO (Lunar Reconnaissance Orbiter), skutt opp 18. juni 2009 fra Cape Canaveral Air Force Station av en Atlas V bærerakett.

Satellitten, festet til bærerakettens Centaur-trinn, ble plassert i en langstrakt jordbane med høyeste punkt utenfor Månens bane. En gravitasjonshjelp-passering av Månen 23. juni sørget for å gjøre banen polar med en omløpstid på 37 dager. Etter ca. tre omløp ble LCROSS separert fra det brukte Centaur-trinnet, deretter bremset opp noe og snudd 180 grader slik at instrumentene om bord pekte fremover mot Centaur-trinnet. Avstanden mellom de to var omkring fire minutter da Centaur (masse ca. 2,3 tonn) slo inn bunnen av krateret Cabeus 9. oktober 2009. Innslagshastigheten var noe i overkant av 2,8 km/s (10 000 km/h). Cabeus har en diameter på 98 km og ligger ved 84,9 grader sør, nesten 100 km fra Månens sydpol. Hensikten var at LCROSS skulle fly gjennom skyen av utkastet materiale for blant annet å registrere vanndamp før satellitten selv kolliderte med Månen.

Hendelsen ble fulgt av andre romfartøyer (spesielt av LRO og Hubble-romteleskopet) pluss 14 bakketeleskoper, men Centaur-kollisjonen ble på langt nær så tydelig og dramatisk som forventet. Et krater med diameter 20-30 m oppsto, men et lysglimt og mengden av materiale som ble kastet ut, var vanskelig å få øye på. En forklaring kan være at rakettrinnet kom inn i en forholdsvis bratt vinkel og at skyen hadde spredt seg før den kom til syne over kraterkanten og omkringliggende høydedrag.

Likevel kunne forskerne på en pressekonferanse ved NASAs Ames Research Center i California 13. november opplyse at de foreløpige analysene av LCROSS-data indikerte funn av vann i materialet som ble kastet ut i kollisjonen. Treffet resulterte i to skyer, hvorav den ene inneholdt vesentlig vanndamp og finere støv, mens den andre, i lavere vinkel, hovedsakelig besto av tyngre stoffer.Da materialet steg over kraterkanten, ble det trolig for første gang på milliarder av år utsatt for sollys.

Prosjektets sjefsforsker, Anthony Colaprete, uttalte at spektrene fra LCROSS passet bare spektrene for vann og at ingen fornuftige kombinasjoner av andre stoffer passet med observasjonene. Han utelukket muligheten av forurensning fra Centaur.

Det ble registrert vann i begge skyene. Men hvor meget dreiet det seg om?

Antakelser om konsentrasjon og fordeling i bunnen av Cabeus-krateret vil kreve mer analyse, men Colaprete anslo at det i en mindre del av materialet som ble kastet ut, var omkring 100 l. Dette kan synes lite, men later til å være noe mer enn det som i 24. september 2009-utgaven av tidsskriftet Science ble publisert om funn av vann- og hydroksylmolekyler i måneoverflatens toppsjikt. Disse funnene ble påvist av det amerikanske M3- (Moon Mineralogy Mapper) instrumentet i den indiske orbitalsonden Chandrayaan 1. Det dreier seg om forskjellige områder på den solbelyste delen av Månen, men signaturene var sterkere ved høyere breddegrader. Og opprinnelsen er trolig en annen. Vann- og hydroksylmolekylene beskrevet i Science kan være et resultat av møtet mellom hydrogenkjernene i solvinden og oksygenet i mineraler og støvpartikler i de øverste millimetrene av måneoverflaten, mens LCROSS-funnene kan skyldes restene av ismengder ført til Månen av kometer i en tidlig periode.

Uansett er vannfunnene å regne som vitenskapelige gjennombrudd, og kan få stor betydning for en fremtidig bemannet utforskning av vår nærmeste nabo i rommet.

LCROSS hadde en diameter på 2,6 m, en høyde på 2,0 m og en masse i området 621-866 kg. Den hadde ni instrumenter om bord: to nær-infrarøde spektrometre, ett synlig lys spektrometer, to midlere-infrarøde kameraer, to nær-infrarøde kameraer, ett synlig lys kamera og ett radiometer. Den har kostet forholdsvis beskjedne 79 millioner dollar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.