Léo Delibes, fransk komponist som ved sin svært elegante musikk ga nytt liv til dansen og balletten som selvstendig kunstform. Han var den første etter Jean Philippe Rameau som skrev genuin ballettmusikk.

Delibes fikk sin første musikkundervisning av moren som var datter av en operasanger. I tillegg fikk han også undervisning av morens niese, organisten Edouard Batiste. Fra 1847, 11 år gammel, begynte han å studere under Adolphe Adam ved Pariskonservatoriet. Året ette begynte han å studere sang, men viste seg som en langt bedre organist enn sanger og i 1853 bla han ansatt som organist ved S:t Jean et S:t François-kirken i Paris og akkompagnatør ved Théâtre Lyrique. Ved dette teatret samarbeidet han både med Hector Berlioz og Georges Bizet. 1864 ble Delibes 2. kormester ved Den store opera i Paris og 1865–71 var han organist i Saint-Pierre-de-Chaillot. Han hadde stor suksess som teaterkomponist på 1870-tallet og tidlig 1880-tall. Han ble utnevnt til professor i komposisjon ved Pariskonservatoriet 1881 og medlem av Institut de France i 1884.

Sin største suksess hadde Delibes med balletten ”Coppélia”, uroppført 1870. I 1873 kom den neste suksessen, operaen ”Le roi l'a dit”, fulgt av store suksesser som balletten ”Sylvia” 1876 og operaen ”Lakmé” 1883, den siste Delibes aller mest kjente verk.

Stilistisk tilhører Delibes den franske nasjonale skolen med komponister som Jacques Offenbach, Emmanuel Chabrier, Charles Maria Widor, Joseph Canteloube og Jules Massenet. Ballettene ”Coppélia” og ”Sylvia” er uten tvil hans viktigste verk og viser et mesterskap i det som benevnes den symfoniske ballet, en form som hadde direkte inflytelse på Peter Tsjaikovskys balletter. I tillegg fikk Delibes også musikalsk betydning for både Camille Saint-Saëns og Claude Debussy.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.