Faktaboks

Også kjent som

engelsk: Carinthia, italiensk: Carinzia, slovensk: Koroška

Uttale
'kɛrntən
Etymologi
av keltisk karant, ‘stein, klippe’
Kärnten, Østerrike
Av /Shutterstock.
Husdyrhold
Husdyrhold er en betydelig næring i delstaten Kärnten: Gressende storfe i Dietrichstein ved byen Feldkirchen.

Kärnten er en delstat i den sørlige delen av Østerrike. Innbyggertallet er 568 984 (januar 2023), og området har et areal på 9533 km².

Kärnten har 6,2 prosent av Østerrikes befolkning. Det store flertallet er tysktalende, mens rundt 2,5 prosent taler slovensk («windisch»). Hovedstad og største by er Klagenfurt med 104 332 innbyggere (januar 2023). Området ligger rundt elven Drau (Drava) med bielver. Det grenser til Italia og Slovenia i sør, delstaten Tirol i vest og til delstatene Salzburg og Steiermark i nord.

Natur

Kärnten omkranses av fjellmassivet Hohe Tauern i nord (med Grossglockner, Østerrikes høyeste fjell på 3797 meter over havet), og Gurktaleralpene i øst. De karniske alper danner grensen mot Italia, mens grensen mot Slovenia dannes av Karavankene.

Bosetning og næringsliv

Domkirkeplassen, Klagenfurt
Klagenfurt: Domkirkeplassen med kirken Hll Peter und Paul.

Bosetningen er særlig konsentrert til lavlandsområdet Klagenfurtbassenget (cirka 450 meter over havet), som utgjør den økonomisk viktigste delen av Kärnten. Jord- og skogbruk er viktige næringsveier, og delstaten har et betydelig husdyrhold med blant annet storfe og svin.

Åkerbruket drives bare i Klagenfurtbassenget og i de største dalene, med dyrking av hvete, mais, rug og havre, samt frukt langs breddene av Ossiacher See og Wörthersee. Det er stor turisttrafikk, især til disse to sjøene og til badebyene Villach, Bleiberg og Kleinkirchheim. Det er mange godt merkede turveier og hytter for fotturister, som for eksempel Kärnischer Höhenweg, som går langs den italienske grensen i gjennomsnittlig 2000 meters høyde.

Det utvinnes noe magnesitt, antimon og talk, men bergverksdriften har gått sterkt tilbake. Sagbruks- og treforedlingsindustrien har stor betydning, med Klagenfurt, Villach og Wolfsberg som de viktigste industristedene. Området har mange store vannkraftverk.

Historie

Fyrstesteinen
Kärnten har vært bebodd av slovenere siden folkevandringstida. Fyrsten av Karantania (nåværende Kärnten) avla ed på slovensk ved en spesiell «fyrstestein» i middelalderen. Karantania har følgelig fått en nesten mytisk betydning i slovensk historie.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kärnten hørte til den romerske provins Noricum. Rundt år 590 innvandret slovenerne, som på 700-tallet kom under bayersk, senere karolingisk overhøyhet og ble oppblandet med (og preget av) tyskerne.

I 976 ble Kärnten (med Istra og Verona) et eget hertugdømme og kom under Habsburg-riket.

Etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd etter første verdenskrig gjorde Jugoslavia krav på Sør-Kärnten med Klagenfurt, og i 1918–1919 kom det til blodige sammenstøt mellom jugoslavere og østerrikere. Ved freden i St. Germain i 1919 måtte Østerrike avstå tre småområder, mens Kärntens skjebne for øvrig skulle avgjøres ved folkeavstemning i to etapper. Etter at avstemningen i Sør-Kärnten i 1920 hadde gitt østerriksk seier, bortfalt avstemningen i nord. Etter andre verdenskrig krevde Jugoslavia deler av Kärnten, men uten hell. Spenningen mellom Østerrike og Jugoslavia ble forsterket i 1970-årene på grunn av krav om større rettigheter for den slovensktalende minoriteten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg