Kysthospitalet ble etablert i 1892 for barn med skrofulose, en form for tuberkulose. I likhet med andre kysthospital ble Kysthospitalet Stavern bygget ved kysten fordi klimaet der ble ansett som svært gunstig for pasientene ved spesialsykehuset. Åtte år etter etableringen, i 1900, fikk sykehuset et eget isolasjonshus for pasienter som var ansett som smittefarlige.
Etter oppdagelsen av streptomycin, et medikament mot tuberkulose, ble det utover 1950-tallet et mindre behov for spesialsykehusets tjenester, og sykehuset begynte å spesialisere seg på ortopedisk kirurgi og revmatologi. Etter hvert som tuberkulose gikk tilbake utover på 1900-tallet, ble sykehuset åpnet også for andre pasientgrupper, før sykehuset fra etter andre verdenskrig hadde hovedvekt på ortopedi og rehabilitering. I 1965 ble Kysthospitalet en del av Sophies Minde i Oslo, før det i 1989 ble tatt over av fylkeskommunen og endret navn til Spesialsykehuset for rehabilitering, også kjent som SSR.
I 2001 ble sykehusreformen vedtatt. Vedtaket innebar at all eierskap av blant annet alle offentlige sykehus, ambulansetjenester, psykiatriske institusjoner og rusomsorg under spesialisthelsetjenesten, skulle overføres fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2002. Som følge av vedtaket ble det i 2002 etablert et eget helseforetak ved sammenslåing av Kysthospitalet og Kongsgård sykehus i Kristiansand.
Året etter, i 2003, ble Kysthospitalet en del av virksomheten til Rikshospitalet, et sykehus i Oslo som fra 2009 er en del av Oslo universitetssykehus HF, et helseforetak underlagt det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Samme året som Rikshospitalet ble en del av Oslo universitetssykehus ble Kysthospitalet i Stavern igjen en del av Sykehuset i Vestfold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.