Vigdís Finnbogadóttir
Island har over lang tid hatt en høy grad av likestilling mellom kjønnene. I 1850 fikk kvinner samme arverett som menn, og i 1980 fikk Island verdens første kvinnelige president, med Vigdís Finnbogadóttir.
Vigdís Finnbogadóttir
Av /NTB scanpix.

De islandske sagaene fra middelalderen vitner om sterke kvinneskikkelser som var aktive i landets uformelle politiske liv. Formelle rettigheter for kvinner ble innført på Island fra midten av 1800-tallet. Flere kvinnesaksforeninger ble dannet, og og islandske kvinner fikk stemmerett i 1915. Den nye feministiske bølgen på 1970-tallet kom også til Island. I 1980 ble Island det første landet i verden med kvinnelig president.

Utdanning og arbeid

Allerede i 1850 fikk kvinner samme arverettigheter som menn, og i 1889 ble den første islandske kvinnelige student uteksaminert i København. Da det islandske universitet, Háskóli Islands, ble åpnet i 1911, hadde kvinner adgang på samme vilkår som menn. På samme tid fikk kvinner rett til alle offentlige embeter, inkludert presteembetet, og i 1915 fikk de full stemmerett.

Kvinneorganisasjoner

Den eldste kvinneorganisasjonen, Híd Islendska Kvénfélag (Islandsk kvinneforening), ble stiftet i 1869, og den reiste krav om kvinnestemmerett og lik rett til utdanning for kvinner. Den store pioneren i islandsk kvinnesaksbevegelse var Bríet Bjarnhédinsdóttir, som i 1907 var drivkraften bak stiftelsen av Kvénréttíndafélag Íslands (Islandsk kvinnesaksforening). I 1908 ble kvinnene valgt inn i Reykjavík Bystyre ved hjelp av en egen kvinneliste.

Raudsokkur (Rødstrømpeorganisasjonen) ble etablert i 1970. Den var sterkt marxistisk orientert, og tett knyttet til arbeiderbevegelsen. Mot 1980-årene gikk Raudsokkur i oppløsning. I 1982 stiftet blant annet medlemmer fra Raudsokkur Kvénnaframbod, et by- og kommunestyreparti som allerede samme år kom med i Bystyret i Reykjavík. Samme år ble Kvénnalístínn (Kvinnelisten) dannet, for så å bli valgt inn på Alltinget i 1983 med 5,5 prosent av stemmene.

Verdens første kvinnelige president

I 1980 ble Vigdís Finnbogadottír valgt som den første demokratisk valgte kvinnelige president i verden. Hun satt helt til 1996, da hun valgte å trekke seg. 1994 ble Ingibjörg Sólrun Gísladóttir, som landets første kvinne, utnevnt til borgermester i Reykjavík.

Island har høy grad av likestilling, både formelt og i praksis. Kvinneandelen blant universitetsstudenter har gått opp fra 7–8 prosent i perioden 1951–1961 til 58 prosent i 1994. I 1994 var 76,7 prosent av kvinner mellom 16 og 74 år i lønnet arbeid. I 2017 var 85 prosent av landets kvinner mellom 20 og 64 år sysselsatt, noe som gjør Island til et av landene i Europa med flest kvinner i arbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Anne Synnøve Simensen

"I 2001 var årslønnen for arbeidende kvinner gjennomsnittlig på 57 prosent av menns." Hvordan er disse tallene i 2022?

svarte Ida Scott

Takk for innspill, artikkelen er merket med at den trenger oppdatering. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg