Kvinners rettigheter i Qatar er i høy grad påvirket av at landet, som det eneste i tillegg til nabolandet Saudi-Arabia, følger den ortodokse islamske hanbali-lovskolen. Til tross for at lovskolen ikke er institusjonalisert på samme måte som i nabolandet og til tross for at konservativ islamsk bekledning og kjønnssegregering ikke er påbudt, er dette likevel normen i mange deler av samfunnet. Qatar ble i 2022 rangert som nummer 137 av 146 land i World Economic Forums likestillingsrapport. De siste årene er det i landet særlig skjedd en utvikling i andelen kvinner i høyere utdanning.
En kvinne går langs promenaden i Qatars hovedstad Doha. Av Kamran Jebreili/AP/NTB.
Begrenset gjenbruk
kvinners rettigheter i Qatar
Status i loven
Qatar praktiserer den samme, konservative islamske lovskolen som nabolandet Saudi-Arabia, men konservativ islamsk bekledning og kjønnssegregering likevel ikke er påbudt. Her fra den internasjonale flyplassen i hovedstaden Doha.
Qatars grunnlov slår fast at diskriminering på bakgrunn av kjønn ikke skal finne sted. Likevel gjør loven forskjell på kvinner og menn på en rekke områder; Qatars familielov fra 2006 gir menn en stor grad av kontroll over sine koner, blant annet ved at han kan nekte henne å fullføre utdanning om det hindrer henne i å utføre sine plikter i familien. Videre er nedre aldersgrense for inngåelse av ekteskap 16 år for kvinner og 18 år for menn. Ugifte kvinner må ha tillatelse fra sin verge, som oftest far, for å reise ut av landet frem til fylte 25 år. Menn kan derimot reise uten tillatelse fra fylte 18 år.
Utdanning og arbeid
Alya Ahmed Saif Al Thani er en diplomat som siden 2013 har vært Qatars FN-ambassadør. Hun har utdannelse fra Qatar-universitetet i hjemlandet, og fra SOAS i London. Her taler hun til Sikkerhetsrådet i 2015.
Den første offisielle jenteskolen åpnet i Qatar i 1956. I uformelle institusjoner hadde jenter hatt tilgang til utdanning i flere år, og antallet jenter med offisiell skolegang økte raskt. Kjønnssegregering er fortsatt vanlig ved de fleste statlige utdanningsinstitusjoner, inkludert det statlige Qatar-universitetet. Det er i dag dobbelt så mange qatarske kvinner som menn under høyere utdanning. Samtidig er kun 36,9 prosent av qatarske kvinner aktive i arbeidslivet, mot 68,5 prosent av qatarske menn.
I politikken
I 1999 fikk kvinner for første gang avlegge stemme ved et valg i Qatar.
Sheikha Jufairi ble den første demokratisk valgte kvinnen i landet i 2003 da hun ble valgt inn i kommunalrådet, et sentralt råd bestående av én representant fra hver av Qatars 29 valgkretser. Etter valget i 2015 var 2 av 29 seter i dette rådet besatt av kvinner. Kvinner har hatt stemmerett siden 1999, så lenge det er avholdt valg i landet. Kommunalrådet var landets eneste valgte organ frem til 2021 da valg til den rådgivende nasjonalforsamlingen, shura-rådet ble gjennomført for første gang. Begge råd har liten reell innflytelse.
Qatar fikk sin første kvinnelige minister i 2003 da Sheikha al-Mahmoud ble utnevnt til utdanningsminister. I november 2017 ble fire kvinner for første gang utnevnt av emir Tamim Al Thani til shura-rådet, som består av totalt 45 medlemmer. Siden 2021 har 30 av de 45 medlemmene av rådet vært folkevalgte, mens emiren utpeker de 15 resterende medlemmene. Ingen kvinner ble valgt inn i shura-rådet ved det første valget i 2021, selv om flere enn 20 kvinnelige kandidater stilte til valg. To kvinner ble utpekt av emiren.
Arbeidsinnvandring
På grunn av den svært høye andelen arbeidsinnvandrere, de fleste menn, er kjønnsbalansen i Qatar svært skjev. I 2014 utgjorde kvinner kun om lag 25 prosent av den totale befolkningen.
De fleste av de lavtlønnede kvinnelige arbeidsinnvandrerne jobber som hushjelper. I 2017 kom den første loven om hushjelpers rettigheter. Selv om loven ble tatt godt i mot, pekte kritikere på at den kan gå lenger i å beskytte hushjelper, som ofte er i en utsatt posisjon. Håndhevelsen av slike lover er i tillegg ofte mangelfull.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne kilder
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.