Japanske kvinner har siden 1945 formelt de samme rettighetene som menn, men reellt er kvinners stilling fortsatt begrenset av gamle, patriarkalske idealer, selv om den japanske kvinnebevegelsen etter 1990-årene har fått økt gjennomslag i japansk politikk.
Kvinners rettigheter i Japan
Eldre historie
Helt fra 600-tallet har Japan vært sterkt påvirket av kinesisk kultur. Også i Japan lå det konfusianske, patriarkalske familieidealet til grunn for kjønnsideologiene. Kvinnenes viktigste oppgave var å sikre slektens fortsettelse ved å føde og oppdra sønner. Kvinnene var underlagt farens, ektefellens eller sønnens myndighet, og som gifte var de underlagt svigermoren.
Under Tokugawa-perioden (1600–1868) ble livet som geisha et alternativ til det undertrykkende ekteskapet. Geishaen var langt friere enn sine gifte medsøstre. Etter endt opplæring, som kunne gå over flere år, ble hun økonomisk selvstendig og ofte meget velstående.
1800-1900-tallet
Kvinnene var en meget viktig forutsetning for Japans effektive industrialisering. I 1876 utgjorde kvinner 60 prosent av arbeidskraften i industrien, i 1929 var andelen sunket til 53 prosent. Konstitusjonen av 1898 sentraliserte makten hos keiseren, og stemmeretten ble begrenset til et lite mindretall av den mannlige befolkningen. Et kvinneuniversitet ble åpnet i 1900, og samme år kom et særlig medisinstudium for kvinner. Det vokste frem en aktiv kvinnebevegelse som kjempet både for kvinnestemmerett og generell bedring av kvinners sosiale og økonomiske rettigheter.
I 1930-årene ble imidlertid de fleste kvinneorganisasjonene forbudt, prevensjon ble forbudt, og kvinner ble oppfordret til å føde flest mulig sønner. En lov av 1937, som skulle beskytte fattige mødre, minnet om at barna ikke var mødrenes eiendom, men keiserens.
Etter 1945
Ungjenter poserer i det trendy distriktet Harajuku i Tokyo. Det er stor interesse blant unge japanere for mote, elektronikk, karaoke og dans, og større tendens enn før til å fravike det gamle idealet om å skaffe seg en jobb tidlig for å bli der resten av livet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Av
Ukjent/NTB Scanpix ※.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Grunnloven av 1945 innførte blant annet full stemmerett til alle over 20 år. Den tradisjonelle familiestrukturen ble oppløst, og alle barn skulle arve likt, uavhengig av kjønn og alder. Loven garanterte likestilling i ekteskapet, i utdannelse og i arbeidslivet. Abort ble tillatt hvis økonomiske hensyn gjorde det nødvendig. De reelle forandringene tok imidlertid mye lenger tid. Kvinner ble oppmuntret til å si opp når de giftet seg, noe over 90 prosent gjorde helt frem til 1980-årene, og gifte kvinner ble ikke ansatt til annet enn underordnede deltidsstillinger. I 1985 kom en ny og forbedret lov som omhandlet likestilling i arbeidet.
Den moderne japanske kvinnebevegelsen i slutten av 1960-årene hadde sitt utspring i anti-Vietnam-kampanjer og universitetene. Men vestlig individualisme har hatt liten grobunn i japansk mentalitet, og kvinnebevegelsens ideer har først i 1990-årene fått gjennomslagskraft i japansk politikk. I 1992 ble det innført en lov for barneomsorg som gav en av foreldrene mulighet til ett års permisjon med 25 prosent lønn. I tillegg ble en lov om omsorgspermisjon vedtatt; denne effektueres fra april 1999, og gir ansatte rett til inntil tre måneders permisjon for å gi omsorg til trengende familiemedlemmer uten at det går ut over karriere- og avanseringsmuligheter.
I juni 1995 ble the International Labour Organisation Convention No 156 ratifisert, noe som vil bedre kvinners rettigheter i arbeidslivet betraktelig; pensjonsrettigheter for bondekvinner ble også innført.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.