I det tradisjonelle jordbrukssamfunnet arbeidet kvinner og menn side om side. Sammenlignet med de andre nordiske land er Finland det landet hvor landbruket lengst har beholdt sin sterke posisjon. Den industrielle revolusjon kom også til Finland, og førte til at kvinner ble trukket med som lønnet arbeidskraft utenfor bruket. Så sent som i 1900 bodde imidlertid fremdeles 87 % av den finske befolkningen på landsbygda, og nesten 70 % av all økonomisk aktivitet var i landbruket. I 1910 var bare 10 % av yrkesaktive kvinner sysselsatt i industri og håndverk, mens 75 % arbeidet i landbruket.

I 1864 ble kontraktfestede ekteskapsinngåelser forbudt, og myndighetsalderen og alder for juridisk selvstendighet for ugifte kvinner ble satt til 25 år. Fra fylte 21 år kunne kvinner søke om – og bli tilkjent – disse rettighetene. I 1898 ble myndighetsalderen senket til 21 år. Velstående kvinner fikk begrenset stemmerett i 1873, og som det første europeiske land innførte Finland alminnelig stemmerett for kvinner i 1906; kommunal stemmerett kom året etter.

Kvinner fikk begrenset adgang til universitetet i 1870. Adgangsbegrensningen ble i løpet av 1880-årene kun en formalitet, og den ble avskaffet i 1901. Da var 14 % av studentene kvinner. Signe Hornborg ble historiens første kvinnelige akademisk utdannede arkitekt da hun gikk ut av Polytekniske Institutt i 1890. Først i 1926 ble kvinners universitetsutdannelse formelt godkjent som likeverdig med menns, og kvinner fikk nå adgang til de fleste offentlige embeter.

De mange krigene i nyere finsk historie krevde liv og innsats fra både menn og kvinner. Under borgerkrigen i 1917–18 deltok kvinner aktivt i krigshandlingene på begge sider. Blant de «hvite» ble verdens første lotteforening, Lotta Svärd-föreningen, dannet i 1918.

Den første kvinneorganisasjonen i Finland, Soumen Naisyhdistys, ble dannet i 1884. Den første fagforening for kvinner ble dannet av syersker i Helsinki i 1890. I motsetning til i de andre nordiske land hadde mange av pionerene i finsk kvinnebevegelse nært samarbeid med arbeiderbevegelsen.

Finland har ratifisert alle FNs internasjonale konvensjoner om likestilling mellom kjønnene, og myndighetene går inn for full likestilling i ekteskap, utdannelse og arbeidsliv. Kvinnene utgjør 48,6 % av den totale arbeidskraften, og det er kun 7,3 % hjemmearbeidende kvinner i aldersgruppen 24–54.

I 1995 ble det lovfestet kvinnekvotering inn i offentlig ledelse og styrer. Kvinneandelen skal være på 40 %.

For å minske familienes barnekostnader bevilges flere typer offentlige bidrag. Gravide kvinner og nybakte mødre har krav på 4 måneders lønnet svangerskapspermisjon. Fedre har rett til å ta 12 dagers lønnet permisjon i forbindelse med fødselen. Utover dette har en forelder krav på lønnet permisjon i 7 måneder, og denne tiden kan deles mellom foreldrene. Alle barn under 3 år har rett til kommunal barnehage, hvor om lag 50 % av barna er. Som et alternativ til dette kan en få «hjemmeværelsesstøtte» for barn under 3 år, noe som muliggjør at en forelder er i ulønnet hjemmearbeid. Dette gjør at alle barn i denne aldersgruppen faktisk har et omsorgstilbud.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.