Sunnmøre P3 damebunad - Ørskog. Av . Begrenset gjenbruk

Kvinnebunader fra Sunnmøre

De broderte livene fra Sunnmøre har mønster både foran og på ryggen. Det er også broderi på beltet.

Kvinnebunad fra Sunnmøre
Av /Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Ørskog, med hodeplagg for ugift kvinne
/Norsk bunadleksikon.
Bunadene er komponert slik at livkjole, forkle og lomme danner en helhet.
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunadene fra Sunnmøre ble lansert fra 1927 og utover. Det er i dag ti ulike, broderte bunader, som alle har mange fellestrekk og ei lang bunadhistorie. Felles for alle er også at de har utgangspunkt i enkelte gamle klesplagg, men ingen av dem er nøyaktige kopier av draktskikken slik den var i en gitt periode på Sunnmøre.

Utvikling av bunadene

Allerede tidlig på 1900-tallet begynte de første å lage lokale bunader fra Sunnmøre. I 1914 ble det presentert et broderimønster i For Bygd og By som skulle være fra Åsen i Ørsta. Dette mønsteret er ikke helt likt noen av de bunadene som forhandles i dag. Men for Hulda Garborg, som gledet seg over sunnmørsungdommens initiativ til å ta i bruk lokale bunader, var det heller ikke et poeng at en skulle holde seg strengt til ett eller noen få mønstre. I boka Norsk Klædebunad fra 1917 presenterer hun både et fotografi av en brodert bunad fra Sunnmøre og et fargebilde av et broderimønster.

Disse mønstrene ble tegnet på ullstoff og solgt sammen med brodergarn fra ulike broderiforretninger på Sunnmøre. Både garn- og stoffkvaliteten varierte svært, og en del av de som skulle sy seg bunad, var nok uøvde i broderifaget. Dessuten hastet det å få seg bunad til ulike stevner og arrangementer, der bunaden var passende antrekk. Dette resulterte i mange bunader med grelle farger og dårlig kvalitet på broderiene.

Rundt 1920 kom Klara Semb til Sunnmøre for å holde folkedanskurs. Hun påpekte at mange av de bunadene hun så, hadde fjernet seg langt fra de gamle broderiene som var utgangspunktet. Det ble ytret at Sunnmørsbunaden var i sterkt forfall. For å bøte på denne situasjonen oppfordret Klara Semb til registrering av gamle plagg. Sunnmøre Husflidslag og Sunnmøre frilynde Ungdomslag satte i gang med dette, og i 1926 ble resultatet vist på ei utstilling i Sykkylven. Klara Semb kom tilbake og holdt foredrag om bunader, og hun var også behjelpelig med å se på mulighetene for revidering av bunaden.

Ragnhild Vogt Svendsen fikk sammen med to andre kvinner i oppgave å presentere en ny versjon av Sunnmørsbunaden, og i 1927 ble den såkalte Ørskogbunaden lansert. I åra som fulgte, kom mange av de andre broderte bunadene i produksjon. Norddalsbunaden, Strandabunaden, Sykkylvsbunaden, Hjørundfjordbunaden, Skodjebunaden, Søre Sunnmøre- eller Dalsfjordbunaden og Vigrabunaden stammer fra denne perioden. Bunadene fikk to ulike snitt: ett for bunadene som hører til inne i fjordene og lengst nord, og ett for Ytre Sunnmøre og Søre Sunnmøre.

Ørskogbunaden er den som har fått størst utbredelse, og kongefamiliens bruk av bunaden har også medvirket til populariteten. Sunnmørsungdommen ga kronprinsesse Märtha en Ørskogbunad i bryllupsgave i 1929, og mange kalte den derfor «Märthabunaden». Prinsesse Märtha Louise har også ved en del anledninger brukt Ørskogbunad.

Det er i tillegg komponert en egen jentebunad med noe enklere broderi enn på de andre variantene. I tillegg fins det en egen Ørstabunad.

I boka Norsk Klædebunad fra 1917 presenterte Hulda Garborg et fotografi av en brodert bunad fra Sunnmøre og et fargebilde av et broderimønster.
Faksimile fra Norsk Klædebunad, 1917
Av .

Indre og nordre Sunnmøre

Livkjole

Kvinnebunad fra Ørskog
/Norsk bunadleksikon.

Livkjolen har rundet halsåpning både foran og bak, og livet lukkes foran med skjulte hekter. Hektene fordeler seg jevnt fra livlinja og et stykke opp – med et mellomrom opp til den øverste hekta. De første livene som ble lagd, var mindre ringet foran enn de som lages i dag.

Stoffet i livkjolene er svart og/eller mørkeblått klede eller toskaftvevd ullstoff. Livene er kantet med røde bomullsband. Heimen Husflid lager livkjolene med tittekant i rødt ullstoff langs halsringing og framkanter. Stakkene fins i to ulike utforminger. Begge har piperynking rundt livet med et flatt stykke foran. Heimen fører ensfarget stakk, mens Husfliden fører både ensfarget og med et grindvevd band nederst.

Broderiet skiller disse bunadene fra hverandre:

  • Ørskog: Broderiet til denne bunaden fins i to ulike utforminger. Husflidens variant har overført broderiet fra det gamle forkleet fra Gjære i Ørskog, som var utgangspunkt for hele bunaden. Heimen Husflid sin variant har utgangspunkt i et forkle fra cirka 1850, som skal komme fra Sjøholt. Begge variantene har broderi på rygg og framstykker av livet.
  • Norddal: Det er registrert bare ett brodert liv fra Norddal, men mange ulike forklær. Heimen Husflid fører bunaden med broderimønster tilnærmelsesvis slik bunaden ble presentert i Norsk Klædebunad. Husfliden leverer denne kun i svart stoff.
  • Stranda: Broderiet skal ha utgangspunkt i ei gammel drakt fra Fausadalen. Denne leveres kun i svart stoff.
  • Sykkylven: Broderiet er komponert med utgangspunkt i ulike gamle forklær fra området. Det lages to varianter av bunaden. Den ene har broderi fra ulike plagg og har vært i bruk siden 1930-tallet. Den andre ble lansert i 1992 og har utgangspunkt i broderiet på et forkle. Den første lages i svart eller blått, den andre i svart.
  • Hjørundfjord: Mønsteret kan trolig være hentet fra ulike lommer, luer og andre plagg som kom fram på ei bygdeutstilling og komponert til bunadmønsteret. Denne varianten lages i svart eller blått.
  • Skodje: Broderiet er trolig hentet fra ulike gamle broderte plagg og komponert til bunaden. Denne varianten lages i svart eller blått.

Forkle

Alle de ulike forklærne til bunadene har samme fasong. De er lagd i samme stoff og farge som livkjolen. De er rynket til ei linning i overkant. Linningen har et brodert felt, en tamp, midt bak.

Ørskogbunaden har hentet broderiet fra et gammelt forkle fra Ørskog. Fra Norddal og Sykkylven er det også registrert forklær som har vært utgangspunktet for broderiene på bunadene. Strandabunaden har visstnok utgangspunkt i ei gammel drakt fra Fausadalen, mens variantene fra Hjørundfjorden og Skodje har broderimønster sammensatt fra ulike plagg. Bunadene er komponert slik at de danner helheter med livkjole, forkle og lomme som hører sammen.

Lomme

Løslommene til bunadene varierer noe i fasong. Felles for alle er at de lages i samme stoff og farge som livkjolen. Noen lommer lages med rød kant rundt framstykket. Samtlige har broderi på framstykket. Lommene har lås enten i messing eller sølvplett. Mange ulike låser er i bruk. Bunadene er komponert slik at de danner helheter med livkjole, forkle og lomme som hører sammen.

Hodeplagg

Det er lansert to ulike hodeplagg til disse bunadene: lue eller skaut.

Lua er ei pullue med stor tallerkenformet pull som ligger flatt mot bakhodet, og er rynket til et pannestykke som også sitter langt bak på hodet. Lua har forbilder i tradisjonelle luer som var i bruk på Sunnmøre i andre halvdel av 1800-tallet, men er ikke nøyaktig kopiert fra ei spesiell lue. Bunadlua lages i ulike stoff – samme stoff som i de øvrige bunaddelene eller i ullflanell i samme farge, og i tillegg fører Heimen Husflid den i svart silke. Flanelluene kan ha noe broderi bak på pullen. Lua knytes med band under haka. Mange mener i dag at lua bare hører til barnebunaden, men da bunadene ble lansert, var lua tenkt som hodeplagg for alle. Det er dessuten sterkere tradisjon for bruk av slik lue på Sunnmøre enn det er for skaut.

Skautet er lagd med utgangspunkt i et gammelt tekstil i hvitt lin, men utforming og påkledning er komponert til bunadene. Det gamle plagget har svartsøm, og har trolig vært del av et brudeutstyr. Bunadskautet er i hvitt lin og har en smal blondekant. For å skille mellom ugifte og gifte kvinner ble det komponert et mangefarget broderi til jenteskautet. Koneskautet er i svartsøm. Jenteskautet er i tillegg lagd i to varianter, med tellesøm i samme mønster som på koneskautet på den ene varianten, og påtegnet frisømmønster på den andre. Alle skautene knytes på med påbindingsband i svart silke, med enkle kantbroderier i gult, grønt og rødt. Bandet legges over panna, krysses i nakken og knytes i sløyfe midt foran.

Søre Sunnmøre og Vigra

Kvinnebunad fra Søre Sunnmøre
.
Kvinnebunad fra Vigra
.

Det som skiller disse bunadene fra de andre broderte bunadene på Sunnmøre, er først og fremst livet. Her er livet i andre materialer enn resten av bunaden, og fasongen på livet er også annerledes. Skillet mellom variantene fra Søre Sunnmøre og Vigra, er forkleet.

Livkjole

Livet lages i rødt ullstoff eller ulldamask med innvevd mønster. Stoffet er høyrødt på ei side og rødgyllent på den andre. En kan i dag velge hvilken side som skal vende ut, men opprinnelig var det den høyrøde sida som var meint å være utsida.

Livet har djup, firskåren skjæring foran, og er rundet i nakken. Det lukkes foran med skjulte hekter. Langs kantene på livet er det et bredt band av stakkestoffet. Bandet har brodert mønster, eller eventuelt mønstrete silkeband. Livet er inspirert av gamle liv fra Sunnmøre, men er ikke en direkte kopi av noe gammelt plagg.

Stakken til disse bunadvariantene er tilsvarende de andre broderte bunadene fra Sunnmøre, og fins i mørkeblått eller svart ullstoff. Kvinnebunad fra Vigra leveres kun med svart ullstakk. Stakkene kan være piperynket eller foldelagt, og er med eller uten grindvevd band nederst.

Forkle

Det er forklærne som skiller de to variantene fra hverandre. Vigra har et stripet forkle, med broderte roser mellom stripene. Søre Sunnmøre har korsstingmotiv på samme type stoff som stakken. Begge forklærne har sine forbilder i gamle broderte forklær. Det ene er funnet i Dalsfjorden og skal stamme fra cirka 1840. Forklærne er foldelagt til ei linning i overkant, og festes til stakken med hekter.

Hodeplagg

Til Vigra og Søre Sunnmøre brukes de samme variantene av skaut som til de andre broderte bunadene. Lue brukes ikke til disse bunadene.

Felles

Belte

Alle de ulike variantene har belte som er sydd fast til forkleet. De har ulike broderimønstre, komponert ut fra resten av broderiene.

Skjorte

Det brukes flere ulike skjortemodeller til alle de ulike broderte bunadene fra Sunnmøre. Alle skjortene er i hvitt lin og broderes med hvitsøm. Det er broderi på krage og framstykke, skulderstykker og håndlinninger. To av skjortene har påtegnet mønster som broderes med frisøm og grunnsøm. Den såkalte festskjorta har broderi i tellesøm og uttrekkssøm. Norddalskjorta har broderi i tellesøm. Ingen av skjortebroderiene er direkte kopier av gamle mønstre. Det er valgfritt hvilken skjorte en velger til de ulike bunadvariantene.

Ytterplagg

Det er lagd en kep til bunaden. Den er piperynket i halsen, har ståkrage og lukkes foran med sølvhekter. Kepen lages i svart eller mørkeblått ullstoff.

Understakk og strømper

Det er utarbeidet en rød understakk i bomull, med trykt mønster langs nederkanten. Det brukes ellers røde eller svarte strømper til alle de broderte bunadene.

Metall

Det er utarbeidet sølv med utgangspunkt i gammelt materiale fra Sunnmøre. Det er to ulike halsknapper med heng som blir kalt Sunnmørsknappen, og en kortere, dobbel halsknapp med heng som kalles Märthaknappen. I tillegg brukes ei bringesølje som har fem ulike utforminger. Mansjettknapper, kephekte og skospenner er også i sølv. Ingen av delene er nøyaktige kopier av de gamle gjenstandene. I tillegg velger mange å bruke sølv som ikke er knyttet til Sunnmøre som område. Lommelåsene er i messing eller forsølvet messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg