Sunnmørsbunad (kvinne)

Livkjolen har rundet halsåpning både foran og bak, og livet lukkes foran med skjulte hekter. Hektene fordeler seg jevnt fra livlinja og et stykke opp – med et mellomrom opp til den øverste hekta. De første livene som ble lagd, var mindre ringet foran enn de som lages i dag.

Stoffet i livkjolene er svart og/eller mørkeblått klede eller toskaftvevd ullstoff. Livene er kantet med røde bomullsband. Heimen Husflid lager livkjolene med tittekant i rødt ullstoff langs halsringing og framkanter. Stakkene fins i to ulike utforminger. Begge har piperynking rundt livet med et flatt stykke foran. Heimen fører ensfarget stakk, mens Husfliden fører både ensfarget og med et grindvevd band nederst.

Broderiet skiller disse bunadene fra hverandre:

• Ørskog: Broderiet til denne bunaden fins i to ulike utforminger. Husflidens variant har overført broderiet fra det gamle forkleet fra Gjære i Ørskog, som var utgangspunkt for hele bunaden. Heimen Husflid sin variant har utgangspunkt i et forkle fra cirka 1850, som skal komme fra Sjøholt. Begge variantene har broderi på rygg og framstykker av livet.
• Norddal: Det er registrert bare ett brodert liv fra Norddal, men mange ulike forklær. Heimen Husflid fører bunaden med broderimønster tilnærmelsesvis slik bunaden ble presentert i Norsk Klædebunad. Husfliden leverer denne kun i svart stoff.
• Stranda: Broderiet skal ha utgangspunkt i ei gammel drakt fra Fausadalen. Denne leveres kun i svart stoff.
• Sykkylven: Broderiet er komponert med utgangspunkt i ulike gamle forklær fra området. Det lages to varianter av bunaden. Den ene har broderi fra ulike plagg og har vært i bruk siden 1930-tallet. Den andre ble lansert i 1992 og har utgangspunkt i broderiet på et forkle. Den første lages i svart eller blått, den andre i svart.
• Hjørundfjord: Mønsteret kan trolig være hentet fra ulike lommer, luer og andre plagg som kom fram på ei bygdeutstilling og komponert til bunadmønsteret. Denne varianten lages i svart eller blått.
• Skodje: Broderiet er trolig hentet fra ulike gamle broderte plagg og komponert til bunaden. Denne varianten lages i svart eller blått.

Alle de ulike forklærne til bunadene har samme fasong. De er lagd i samme stoff og farge som livkjolen. De er rynket til ei linning i overkant. Linningen har et brodert felt, en tamp, midt bak.

Ørskogbunaden har hentet broderiet fra et gammelt forkle fra Ørskog. Fra Norddal og Sykkylven er det også registrert forklær som har vært utgangspunktet for broderiene på bunadene. Strandabunaden har visstnok utgangspunkt i ei gammel drakt fra Fausadalen, mens variantene fra Hjørundfjorden og Skodje har broderimønster sammensatt fra ulike plagg. Bunadene er komponert slik at de danner helheter med livkjole, forkle og lomme som hører sammen.

Løslommene til bunadene varierer noe i fasong. Felles for alle er at de lages i samme stoff og farge som livkjolen. Noen lommer lages med rød kant rundt framstykket. Samtlige har broderi på framstykket. Lommene har lås enten i messing eller sølvplett. Mange ulike låser er i bruk. Bunadene er komponert slik at de danner helheter med livkjole, forkle og lomme som hører sammen.

Det er lansert to ulike hodeplagg til disse bunadene: lue eller skaut.

Lua er ei pullue med stor tallerkenformet pull som ligger flatt mot bakhodet, og er rynket til et pannestykke som også sitter langt bak på hodet. Lua har forbilder i tradisjonelle luer som var i bruk på Sunnmøre i andre halvdel av 1800-tallet, men er ikke nøyaktig kopiert fra ei spesiell lue. Bunadlua lages i ulike stoff – samme stoff som i de øvrige bunaddelene eller i ullflanell i samme farge, og i tillegg fører Heimen Husflid den i svart silke. Flanelluene kan ha noe broderi bak på pullen. Lua knytes med band under haka. Mange mener i dag at lua bare hører til barnebunaden, men da bunadene ble lansert, var lua tenkt som hodeplagg for alle. Det er dessuten sterkere tradisjon for bruk av slik lue på Sunnmøre enn det er for skaut.

Skautet er lagd med utgangspunkt i et gammelt tekstil i hvitt lin, men utforming og påkledning er komponert til bunadene. Det gamle plagget har svartsøm, og har trolig vært del av et brudeutstyr. Bunadskautet er i hvitt lin og har en smal blondekant. For å skille mellom ugifte og gifte kvinner ble det komponert et mangefarget broderi til jenteskautet. Koneskautet er i svartsøm. Jenteskautet er i tillegg lagd i to varianter, med tellesøm i samme mønster som på koneskautet på den ene varianten, og påtegnet frisømmønster på den andre. Alle skautene knytes på med påbindingsband i svart silke, med enkle kantbroderier i gult, grønt og rødt. Bandet legges over panna, krysses i nakken og knytes i sløyfe midt foran.

Livet lages i rødt ullstoff eller ulldamask med innvevd mønster. Stoffet er høyrødt på ei side og rødgyllent på den andre. En kan i dag velge hvilken side som skal vende ut, men opprinnelig var det den høyrøde sida som var meint å være utsida.

Livet har djup, firskåren skjæring foran, og er rundet i nakken. Det lukkes foran med skjulte hekter. Langs kantene på livet er det et bredt band av stakkestoffet. Bandet har brodert mønster, eller eventuelt mønstrete silkeband. Livet er inspirert av gamle liv fra Sunnmøre, men er ikke en direkte kopi av noe gammelt plagg.

Stakken til disse bunadvariantene er tilsvarende de andre broderte bunadene fra Sunnmøre, og fins i mørkeblått eller svart ullstoff. Kvinnebunad fra Vigra leveres kun med svart ullstakk. Stakkene kan være piperynket eller foldelagt, og er med eller uten grindvevd band nederst.

Det er forklærne som skiller de to variantene fra hverandre. Vigra har et stripet forkle, med broderte roser mellom stripene. Søre Sunnmøre har korsstingmotiv på samme type stoff som stakken. Begge forklærne har sine forbilder i gamle broderte forklær. Det ene er funnet i Dalsfjorden og skal stamme fra cirka 1840. Forklærne er foldelagt til ei linning i overkant, og festes til stakken med hekter.

Til Vigra og Søre Sunnmøre brukes de samme variantene av skaut som til de andre broderte bunadene. Lue brukes ikke til disse bunadene.

Alle de ulike variantene har belte som er sydd fast til forkleet. De har ulike broderimønstre, komponert ut fra resten av broderiene.

Det brukes flere ulike skjortemodeller til alle de ulike broderte bunadene fra Sunnmøre. Alle skjortene er i hvitt lin og broderes med hvitsøm. Det er broderi på krage og framstykke, skulderstykker og håndlinninger. To av skjortene har påtegnet mønster som broderes med frisøm og grunnsøm. Den såkalte festskjorta har broderi i tellesøm og uttrekkssøm. Norddalskjorta har broderi i tellesøm. Ingen av skjortebroderiene er direkte kopier av gamle mønstre. Det er valgfritt hvilken skjorte en velger til de ulike bunadvariantene.

Det er lagd en kep til bunaden. Den er piperynket i halsen, har ståkrage og lukkes foran med sølvhekter. Kepen lages i svart eller mørkeblått ullstoff.

Det er utarbeidet en rød understakk i bomull, med trykt mønster langs nederkanten. Det brukes ellers røde eller svarte strømper til alle de broderte bunadene.

Det er utarbeidet sølv med utgangspunkt i gammelt materiale fra Sunnmøre. Det er to ulike halsknapper med heng som blir kalt Sunnmørsknappen, og en kortere, dobbel halsknapp med heng som kalles Märthaknappen. I tillegg brukes ei bringesølje som har fem ulike utforminger. Mansjettknapper, kephekte og skospenner er også i sølv. Ingen av delene er nøyaktige kopier av de gamle gjenstandene. I tillegg velger mange å bruke sølv som ikke er knyttet til Sunnmøre som område. Lommelåsene er i messing eller forsølvet messing.