Romeriksbunad (kvinne)

Bunaden har sammensydd liv og stakk av samme toskafts ullstoff. Stakken er foldelagt i livet, og livet er tett ettersittende og lukkes med sølvhekter foran: ei øverst og tre ved livlinja. Stakken skal stoppe 12–20 centimeter over bakken. Den første bunaden som ble presentert, var rød, akkurat som løslomma broderiet var hentet fra, men ettersom mange syntes rødt var en for prangende farge, kom andre farger til etter hvert. Det første alternativet var blått, og blå L40-bunader er utvilsomt de det fins flest av i bruk. Etter hvert kom en blågrønn og en grønn variant også til, og fra 1970 en mørkegrønn. Omkring 1940 ble det sydd noen få bunader i svart, og under andre verdenskrig ble det sydd noen blå bunader med rødt broderi på grunn av materialmangel.

Broderiet fra lomma ble overført til livet og stakken. Det er brodert langs framkantene og i nakken på livet samt på ryggen. I begynnelsen var ikke stakken brodert, men det ble den etter hvert, og i dag er det en sammenhengende bord nederst på stakken. I en periode ble broderimotivet på ryggen – ryggrosa – utelatt, og i dag er den valgfri. Om en velger å ha broderi på ryggen, er det ikke broderi på beltet. Broderiet på lomma er i silke, men på bunadene utføres det i moulinégarn og ullgarn i tre gulfarger og en rødfarge, med unntak av den røde bunaden, der rødt garn erstattes med gult.

De første bunadene ble brukt med forkle, men det ble utelatt en periode og erstattet med et belte av samme stoff som livkjolen. Beltet fikk etter hvert en brodert bord bak, utformet fra broderiet på den gamle lomma. I dag brukes både broderte og ubroderte belter og et belte med støler som er komponert i nyere tid.

Det er to skjorter til festbunadene, og begge brukes til alle tre variantene. De er begge i hvitt lin, med broderi på halskrage og håndlinninger. Skjortene er utarbeidet av Heimens ansatte.

Den ene har mønster fra et brudesjal fra Døli i Ullensaker, nå ved Norsk Folkemuseum. Mønsteret består av ranker og stiliserte blomster, utført i kjedesting, knuter, attersting og grunnsøm. Den andre skjorta har forbilde i treskurd fra Ullensaker. Den broderes med plattsøm og kontursting, og mønsteret danner sikksakkborder. På begge skjortene er det trådtagger rundt kragen og linningene.

Bunaden ble først lansert med forkle i samme stoff som livkjolen, med broderi nederst. Ei tid ble forkleet utelatt, og dermed kom det broderi på stakken i stedet. I dag brukes bunaden med broderi både på forkle og stakkekant.

Som alternativ kan flere andre forklær brukes. Det er utarbeidet tre varianter av hvitt linforkle med broderi, hvorav to brukes til festbunadene og ett til helgedagsbunaden. Det ene forkleet har utgangspunkt i et skjortebryst fra Onstad i Sørum, sydd omkring 1868, antagelig i Ullensaker. Broderimotivet er stiliserte blomster som broderes langs nederkanten på forkleet, og mindre blomster litt oppover forkleet.

Det andre forkleet har mønsteret sitt fra et kjoleliv fra Romerike. Motivene er stiliserte blomster og små kråkeføtter som er strødd utover hele forkleet. Alle disse forklærne har løpegang øverst, med tvunnet snor med dusker i endene. Forkleet rynkes til passe bredde i livet, og endene på snora knytes i sida, slik at duskene henger ned.

På 1960-tallet ble det også satt i produksjon et trykt linforkle til bunadene. Utgangspunktet er fôret i en silkekjole fra andre halvdel av 1700-tallet, fra Romerike. Først var mønsteret brunt, deretter en periode grått, for nå å være brunt igjen etter å ha vært ute av produksjon ei stund. Trykt forkle har ikke løpegang, men er rynket sammen til små folder øverst, og maken snor som på de andre forklærne syes fast på baksida av forkleet.

Borghild Tranum Røer og Karoline Grude ivret begge for at det skulle brukes forkle til bunaden. I dag er forkle av samme stoff som livkjolen oftest å se på L40, mens de hvite linforklærne med broderi eller trykk ikke er så mye brukt.

Det var den gamle løslomma som var utgangspunkt for både broderi og rødfarge på bunaden. Originallomma er i ullstoff, fôret med skinn, og har bakside av rosa stoff. Lommelåsen er i messing. Broderiet er utført med silketråd.

Til bunaden ble fasongen på lomma endret litt, og broderiet blir utført i moulinégarn og ullgarn. Lommelåsen er kopiert, men i tillegg brukes flere andre låser. Lomma lages i samme stoff og farge som resten av bunaden, og den henges i ei trådhempe på livet.

Ei rynkelue fra Romerike var inspirasjonskilden til den første bunadlua. Slike luer består av et rundet bakstykke som er rynket i nakken og rynket til et glatt framstykke, slik at bakstykket – pullen – står opp fra hodebunnen. Det er bevart flere slike luer i området, og felles for alle er at de er i eksklusive, innførte materialer som silkedamask og lignende. Til bunaden lages lua i samme materiale som livkjolen, med et utvalgt broderi på pullen samt en blonde under framkanten.

Som alternativt hodeplagg ble det etter hvert utformet ei lue med utgangspunkt i ei dåpslue fra Romerike. Den består av sektorformede stykker som er sydd sammen så de møtes midt på hodet. Utvalgte broderielementer er dekorasjon på lua, og den lages i samme materiale som resten av bunaden. Slike luer var gjerne gutteluer. I dag brukes lua mest til barnebunader, men den ble opprinnelig lansert som tilbehør til festbunaden for voksne.

Det var planlagt å supplere bunaden med brodert tørkle, kopiert etter det tørkleet som var utgangspunkt for skjortebroderiet. Planene er ikke gjennomført.

Først ble det lagd noen trøyer som var innsvingt i livet, og med skjøter som gikk utover hoftene. Disse ble ikke så populære, så etter hvert kom det trøyer som sluttet i livlinja. Slike produseres til bunaden i dag også, i samme materiale og farger som bunaden. Foran lukkes trøya med sølvhekter eller skjulte hekter.

Et annet ytterplagg er en lang kep, og den lages i samme farger som bunaden, med unntak av rødt. Til rød bunad anbefales svart kep, og den kan også brukes til de andre fargene. Kepen har ståkrage, og den lukkes med sølvhekter eller skjulte hekter i halsen.

En lokal produsent på Romerike har også komponert et vevd ullsjal med frynser. Det lages i fargene til bunaden, med stripemønster i broderifargene.

Noen egen understakk er ikke laget, men det anbefales å bruke et solid bomullsstoff til understakk. Strømpene skal være hvite, gjerne hjemmestrikkede i ull eller bomull.

Bunaden er komponert nokså fritt i forhold til det en kjenner til av eldre drakttradisjoner i området. Sølvet står imidlertid i motsetning til dette, da en del av det er nokså nøyaktig kopier av gamle søljer.

Det er bevart mange hjertesøljer fra Romerike, og flere av dem er i bruk til bunadene. Det er vanlig å bruke ei til to søljer i skjorta samt mansjettknapper. Hektene i livet, trøya og kepen er gjerne i sølv, men tinnhekter har også vært brukt. Den lommelåsen som er kopi av den gamle lomma, er i messing, men i tillegg er det satt i produksjon lommelåser i sølvplett, sølv og messing med andre mønstre. Stølebeltet har utgangspunkt i messingstøler fra andre kanter av landet, men lages i sølv til Romeriksbunadene.

Ei gammel sølje fra Eidsvoll har en tofarget stein eller glassbit innfelt. Denne sølja er kopiert av en lokal produsent, men med en stein med smaragd fra gruvene på Byrud ved Minnesund.

Mens noen produsenter har kopiert sølvet tilnærmet nøyaktig, har andre boltret seg fritt og produserer sølv som er inspirert av det gamle. Forgylte søljer, sølvsmykker utformet av deler av søljene og søljer inspirert av andre ting enn sølv, for eksempel broderiene, er alt sammen eksempler på dette.

Denne varianten har et skjøteliv med isydde kiler i sidene, slik at livet følger kroppen ned til livlinja, for så å falle utover hoftene som ei bølgende kappe. Livet lages i rødt, blågrønt, grønt eller mørkegrønt og har tittekanter i kontrastfarge nederst på kappa. Det lukkes med tre hekter nederst og ei øverst foran. Broderiet er utformet slik at det løper langs framkantene, halsringinga og i nakken.

Stakken er foldelagt mot et rynket parti midt bak. Den lages i rødt, blågrønt, grønt eller mørkegrønt, og enten brukes liv og stakk i samme farge, eller det brukes rødt liv og blågrønn eller mørkegrønn stakk. Nederst på stakken er det brodert en sammenhengende bord, utformet med utgangspunkt i skaberakket, og aller nederst er det en tittekant i kontrastfarge.

De samme skjortene som til L40 brukes.

Det trykte forkleet eller de broderte forklærne i hvitt lin brukes til bunaden, eller den brukes uten forkle.

Det er utformet ei lomme i samme stoff som livet, med et utvalgt broderielement foran. Den henges i ei hempe i livet, og de samme lommelåsene som til L40 brukes.

Lua til bunaden har utgangspunkt i ei pulllue fra Sørum, antagelig fra slutten av 1700-tallet. De luene som er bevart av denne typen, er som oftest i innførte materialer som silkedamask og lignende. Pullen er rundet og rynket sammen i nakken. Den er sydd glatt til et tilnærmet rektangulært framstykke. Til bunaden lages lua i samme materiale og farge som livet og har broderi på pullen og framstykket. Under framkanten er det en smal, hvit blonde.

Kepen brukes som ytterplagg til denne varianten.

Samme type understakk og strømper brukes til denne som til L40.

Samme type metall brukes til denne som til L40.

Denne varianten har liv og stakk av ulike materialer. Livkjolen har omtrent samme fasong som L40, men livet lages i et damasklignende stoff i bomull/viskose, i fargene gult eller grønt. Det gule livet kantes med grønt fløyelsband og det grønne med gult, og innenfor kantebandet er det et gullfarget band. Det lukkes foran med skjulte hekter nederst og ei skjult hekte øverst. En kan kombinere farger på liv og stakk etter ønske. Nederst har stakken en sammenhengende brodert bord, utformet med utgangspunkt i de gamle brudeskoenes broderi.

Akkurat som til L40 brukes et belte av samme materiale som stakken. Og det lages også stølebelte til denne bunaden.

De samme skjortevariantene som til L40 brukes.

Enten brukes forkle i samme stoff og farge som stakken, med broderi nederst, eller så brukes de broderte linforklærne eller det trykte forkleet.

Løslomma lages i samme farge og materiale som stakken og har broderi foran. Den henges i ei trådhempe i livet eller på stølebeltet. De samme lommelåsene som til L40 brukes.

Lua er av samme type som den til L46, men med broderi fra skoene. Den lages i samme farge som stakken.

Til denne varianten brukes enten trøye som til L40, eller kep.

Det samme som til L40 brukes.

Det samme som til L40 brukes.

Livkjolen har samme fasong som L55. Livet lages i rød ulldamask og lukkes med skjulte hekter foran. Stakken lages i blått ullstoff med smale striper av mercerisert bomullsgarn i gult, rødbrunt, hvitt og grått – det samme stoffet som til mannsbunadens vest.

Det er to typer skjorte i bruk: Den ene er ei enkel hvit bomullsskjorte uten dekor eller med nuperellekanter på kragen og håndlinningene. Den andre er ei linskjorte med tråtagger på kragen og håndlinningene.

Et eget forkle i hvitt lin med broderi er komponert til denne bunaden. Mønsteret har utgangspunkt i broderiet på et kast – et tørkle – fra Aurskog. Motivet er små figurer som er strødd utover hele forkleet. Akkurat som de andre forklærne har også dette løpegang og snor som knytes i livet. I tillegg brukes det trykte forkleet til denne bunaden.

Det er lagd to luer til Helgedagsbunaden. Den ene er av samme stoffet som livet og har hettefasong (fem deler). Den andre er av blå silke, har luepull og brem med hvit blondekant foran.

Det brukes det samme som til L40.

Til helgedagsbunaden er det naturlig å bruke mindre sølv enn til festbunaden, gjerne ei hjertesølje i halsen på skjorta.