Bunad med broderi fra Bjerkreim
.
Bunad med broderi fra Løland
.
Bunader med broderi fra Jelsa
.
Original gammel Rogaland
/Stavanger Aftenblad.
Bunaden til venstre har broderi fra Erfjord, den til høyre fra Tjelmeland
.
Bunaden til venstre har broderi fra Bokn, den til høyre fra Frafjord
.
Sør-Rogaland ble først lansert under navnet Arven
/Stavanger Aftenblad.
Til venstre broderi fra Suldal og til høyre fra Nord-Rogaland
/Stavanger Aftenblad.

Bunadene som i dag er best kjent som kvinnebunader fra Rogaland, bygger på det samme draktmaterialet og presenteres derfor samlet i denne artikkelen. Disse bunadene har utgangspunkt i arbeidet Magnus Våge la ned for bunadsaken tidlig på 1900-tallet. Felles for alle er at de har utgangspunkt i gammel draktskikk uten å være nøyaktige kopier av et gitt tidsbilde fra et ensartet draktområde.

Faktaboks

Magnus Våge var lærer, og ble i 1917 ansatt som skrivar i Rogaland Ungdomslag. Gjennom dette arbeidet reiste han på dokumentasjonsferd rundt i Rogaland på 1920-tallet. De draktplaggene han så, samt bilder og beskrivelser av hvordan draktskikken hadde vært tilbake på 1800-tallet, dannet grunnlaget for hans utforming av bunaden. Han samarbeidet med kona si, Borghild, om mønster og søm, og i 1929 ga Magnus Våge ut et hefte med tittelen Rogalandsbunaden.

Men allerede før dette heftet kom ut, ble det sydd en del rogalandsbunader. Felles for disse første bunadene, og slik Våge framstilte bunaden i heftet, var at de var uten broderi. Stakken var svart, livet hadde ulike farger og materialer, avhengig av hva som var tilgjengelig. Fasongen var nokså lik den som brukes i dag, med snøremaljer og snørekjede. Skjortene som ble brukt, kunne variere – de var like mye preget av tidas smak som av historisk belegg. Forkleet var i mønstret silke eller bomull, og som belte ble det brukt et vevd band. Det var bare broderi på lue og lomme de første åra, men ganske snart kom det ønske om mer broderi på bunaden.

I 1927 hadde Stavanger Museum ei utstilling av gamle draktplagg, og blant annet sjalet fra Løland, som har dannet utgangspunkt for det mest brukte broderiet på bunaden, ble vist her og tegnet av.

Broderimønstrene som var dokumentert på luer og sjal, ble omformet og brukt på forklærne også. Flere ulike broderiforretninger førte materialer og mønstre på den tida. Einar Nordaker startet sin forretning i 1936, og kom til å stå sentralt i bunadarbeidet gjennom mange år.

Etter krigen var det stor etterspørsel etter bunader, og i 1950 ble det nedsatt ei fylkesnemnd som skulle arbeide med bunaden. Nemnda ga ei anbefaling i 1955, der de tok til orde for å ha mest mulig variasjon i bunaden, i tråd med det de hadde funnet i det bevarte draktmaterialet. Men samtidig med denne enstemmige innstillinga oppsto de variantene av bunaden som fortsatt er i produksjon: Husflidens bunad og Nordakers bunad. Begge disse produsentene hadde før krigen levert materialer til bunaden, og på 1950-tallet startet de også opp med egen produksjon. Det som skiller mellom de to produsentene, er at Nordaker har holdt fast ved en større variasjon i materialer, fargekombinasjoner og broderimønster enn Husfliden i Stavanger. I tillegg har Heimen Husfliden i Oslo forhandlet sine varianter av Rogalandsbunaden siden 1920-tallet.

Draktdeler

Liv

Livet har vært lagd i mange ulike stofftyper: silke, silkelignende blandingsstoff og fløyel, med ulike farger og mønstre. Det har også vært to ulike fasonger i bruk, både hos Nordaker og Heimen. Det ene livet er et skjøteliv med preg av rokokkomote fra slutten av 1700-tallet. Det andre livet har utgangspunkt i et bevart liv fra Suldal, i grønn fløyel. Det er den sistnevnte typen liv som er mest brukt til bunaden i dag, sjøl om begge leveres. Det er kantet med fløyelsband og metallband, og lukkes foran med sølvmaljer og sølvkjede. Dette livet er sydd fast på stakken, mens skjøtelivet har skjøter som går utenpå.

Bunaden til Husfliden har liv i enten rød eller grønn farge, og materialene er ull, silke eller silkelignende blandingsstoff. Livet har utgangspunkt i det renessansepregede livet fra Suldal, uten at det er en direkte kopi. Livet er kantet med metallband, og lukkes med sølvmaljer og sølvkjede foran.

Stakk

Nordaker holdt fast ved ønsket om at bunaden skulle ha stakk i damask, og den produseres i dag i svart, grønn eller blå ulldamask både hos Nordaker og Heimen. I tillegg lages den i ulldrapé. Stakken er foldelagt.

Husfliden leverte stakken lenge bare i svart toskafts ullstoff, men i nyere tid har variasjon med svart eller blått stoff i ulldamask kommet til.

Belte

Det brukes belte i svart fløyel, med metallspenne foran. Det er også tatt i bruk lærbelte med sølvspenne eller stølebelte til bunaden.

Skjorte

Utgangspunktet for skjorta er håndlinningene på ei gammel skjorte fra Rogaland. Den har hvitsøm i flere teknikker, både tellesøm og påtegnet mønster. Bunadskjorta er blitt utformet med primærsnitt, ståkrage og tett rynking på ermene. Broderiet er både på kragen, langs halssplitten og på håndlinningene.

Forkle

Bunaden hadde tidligere brodert forkle i svart silke eller ull, men i dag leveres det kun i ull. Det brukes i alt sju ulike broderimønstre hos Nordaker, hentet fra gamle luer og sjal rundt om i fylket. Mønstrene har fått navn etter hvor originalplagget kommer fra, og kalles derfor Erfjord, Frafjord, Løland, Bjerkreim, Jelsa, Bokn og Tjelmeland. Nordaker var opptatt av at broderiene skulle utføres med silketråd på silkestoff, men han førte også ullgarn og ullstoff. Forklærne har i dag gjerne samme farge som stakken.

Heimen Husflid leverer to broderivarianter på tynt, svart ullstoff, kalt Frafjord og Jelsa, og mønstrene er hentet fra gamle sjal og luer.

Forkleet til Husfliden lages i svart eller blått, toskafts ullstoff, og er kantet med rødt langs sidene. Det brukes ett broderimønster, kalt Løland, med utgangspunkt i et sjal fra Løland, som ble tegnet av etter en utstilling ved Stavanger Museum i 1927.

Lomme

Bunadnemnda i Rogaland anbefalte i 1955 at løslomma til bunaden skulle være i samme stoff som livet, eller ensfarget stoff med broderi. Det ble etter hvert de broderte lommene som ble mest etterspurt, og de lages i dag hos Heimen i svart ullstoff og med samme broderimønster som forkleet, sjalet og lua. Nordaker og Husfliden leverer også lommer i de andre stakkefargene. Lomma henges i beltet.

Hodeplagg og sjal

Det er bevart en del luer i Rogaland, i ulike materialer og dekorert på ulike måter. Lokalt kalles luene for pålahuer, og de består av en halvmåneformet pull som er rynket i nakken og glatt tilsydd et pannestykke. Pannestykket slutter glatt til framhodet og er gjerne svingt ut mot nederkanten. Til bunaden er det lansert ei slik lue med utgangspunkt i de gamle luene, uten å være direkte kopi. Nordaker ivret for at luene skulle lages i fløyel, med broderi. I dag er lua fra Nordaker dekorert med broderi på pullen, i samme mønster som på sjal, lomme og forkle, og har dessuten en rød tittekant av silkeband foran, samt metallknipling. I tillegg til fløyel lages lua i samme farger og stoff som stakk og forkle, og lukkes med knyteband i silke.

Husflidens hodeplagg er samme type lue som hos Nordaker. Men Husfliden lager lua i toskafts ullstoff, og fasongen er litt annerledes. Lua er kantet med blonde foran, den er oftest uten knyteband, men er dekorert med et metallband langs framstykket. Det er overført et broderielement fra pullen til framstykket.

Heimen lager også samme type lue, med broderi på både pull og pannestykke. De lages i svart ullstoff. Luene har blitt laget både med og uten knyteband.

Det er tradisjon i Rogaland for å bruke et pannelin, såkalt snipp, utenpå slike luer, og disse er også tatt opp igjen i bunaden, uten at de er hyppig i bruk. Snippen er hvit, gjerne i tyllbroderi, og settes utenpå pannestykket på lua, og festes i nakken. Både Nordaker og Heimen leverer pannelin til luene sine.

Sjalet til bunaden har utgangspunkt i broderte sjal fra midten av 1800-tallet. Det har vært både silkestoff og ull i bruk, men i dag føres det i ullstoff. Nordaker og Husfliden leverer sjal i samme farger som stakk, forkle og lomme, med de samme broderimønstrene. Sjalet hos Heimen er svart. Både Nordaker og Heimens sjal brettes i snipp over skuldrene og har påsydde frynser langs to av kantene.

Husflidens sjal har fått en fasong som gjør at det ligger etter nakken og ringinga på livet uten at det må brettes – det er altså fasongklipt. Det er også lansert to sølvnåler til å feste sjalet med på framstykkene av livet.

Ytterplagg

Det brukes kep til bunaden, enten i ulldrapé eller ulldamask. Kepen i ulldrapé kan ha broderi på halslinninga. Husflidens kep er vendbar svart/rød.

Understakk og strømper

Det brukes som oftest ikke understakk, men stakken er fôret med rødt fôrstoff, slik Nordaker leverer den. Heimen Husflid og Husfliden leverer sine standard understakker i kraftig bomull. Strømpene er svarte.

Metall

Gjennom tida har flere gullsmeder lansert sølv til bunader fra Rogaland. Både Nordaker, Heimen Husflid og Husfliden fører samme type sølv til bunaden, utarbeidet av Jørgen A. Berner i 1935. Sølvet består av ei halsnål formet som en dobbelt knapp med heng, bringesølje, maljer og kjede, mansjettknapper og beltespenne. Veskelåsen er også i sølvfarget metall.

Andre broderivarianter til kvinnebunad fra Rogaland

Det fins fortsatt flere firmaer som fører Kvinnebunad fra Rogaland, enten med bakgrunn i de broderiforretningene som førte materialer til bunaden allerede før andre verdenskrig, eller nyere firmaer som har tatt opp produksjon.

Ettersom snittet i bunaden med liv, stakk, belte, lomme og skjorte avviker lite mellom de før nevnte produsentene, er det bare broderiene som kommenteres her:

Broderi med utgangspunkt i Jelsa

B. Løvvig i Haugesund har lansert en bunad kalt Original Gammel Rogaland. Den tar utgangspunkt i Petra Løvvigs mønster fra 1920- og 1930-tallet. Bunaden lages i svart, blått og grønt, og det er samme broderi på forkle, lomme, sjal og lue.

Broderi som kalles Vasshus og Ryggja

Bunadhjørnet i Sandnes har tatt utgangspunkt i flere gamle bunader samt et broderimønster de har funnet på Stavanger Museum. Disse har de kombinert, og satt sammen til et nytt mønster, som de har kalt Vasshus.

Mønsteret de har kalt Ryggja, bygger på samme motiv, men er enklere og har ikke de små blomstene på forkleet.

Bunadhjørnet fører bunadene i svart, blå, mørkeblå og grønn farge, og de fører flere kvaliteter i materialene til bunaden. De har også utviklet et eget skjortebroderi til bunaden. Som ytterplagg leveres både trøye og kep.

Det er Halldis Rørvik i Sand som har lansert de tre broderivariantene. Broderiene hun har kalt Nord-Rogaland og Sør-Rogaland, har hun komponert fritt, mens mønsteret hun har kalt Suldal, er hentet fra et gammelt sjal.

Resten av bunadene er både i fasong og materialer tilsvarende de andre produsentenes kvinnebunader fra Rogaland, men enkelte detaljer kan variere. Bunaden som har fått navnet Sør-Rogaland, kom først på markedet som en landsdekkende bunad kalt Arven, men ble relansert under nåværende navn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg