Rogalandsbunad (kvinne)

Livet har vært lagd i mange ulike stofftyper: silke, silkelignende blandingsstoff og fløyel, med ulike farger og mønstre. Det har også vært to ulike fasonger i bruk, både hos Nordaker og Heimen. Det ene livet er et skjøteliv med preg av rokokkomote fra slutten av 1700-tallet. Det andre livet har utgangspunkt i et bevart liv fra Suldal, i grønn fløyel. Det er den sistnevnte typen liv som er mest brukt til bunaden i dag, sjøl om begge leveres. Det er kantet med fløyelsband og metallband, og lukkes foran med sølvmaljer og sølvkjede. Dette livet er sydd fast på stakken, mens skjøtelivet har skjøter som går utenpå.

Bunaden til Husfliden har liv i enten rød eller grønn farge, og materialene er ull, silke eller silkelignende blandingsstoff. Livet har utgangspunkt i det renessansepregede livet fra Suldal, uten at det er en direkte kopi. Livet er kantet med metallband, og lukkes med sølvmaljer og sølvkjede foran.

Nordaker holdt fast ved ønsket om at bunaden skulle ha stakk i damask, og den produseres i dag i svart, grønn eller blå ulldamask både hos Nordaker og Heimen. I tillegg lages den i ulldrapé. Stakken er foldelagt.

Husfliden leverte stakken lenge bare i svart toskafts ullstoff, men i nyere tid har variasjon med svart eller blått stoff i ulldamask kommet til.

Det brukes belte i svart fløyel, med metallspenne foran. Det er også tatt i bruk lærbelte med sølvspenne eller stølebelte til bunaden.

Utgangspunktet for skjorta er håndlinningene på ei gammel skjorte fra Rogaland. Den har hvitsøm i flere teknikker, både tellesøm og påtegnet mønster. Bunadskjorta er blitt utformet med primærsnitt, ståkrage og tett rynking på ermene. Broderiet er både på kragen, langs halssplitten og på håndlinningene.

Bunaden hadde tidligere brodert forkle i svart silke eller ull, men i dag leveres det kun i ull. Det brukes i alt sju ulike broderimønstre hos Nordaker, hentet fra gamle luer og sjal rundt om i fylket. Mønstrene har fått navn etter hvor originalplagget kommer fra, og kalles derfor Erfjord, Frafjord, Løland, Bjerkreim, Jelsa, Bokn og Tjelmeland. Nordaker var opptatt av at broderiene skulle utføres med silketråd på silkestoff, men han førte også ullgarn og ullstoff. Forklærne har i dag gjerne samme farge som stakken.

Heimen Husflid leverer to broderivarianter på tynt, svart ullstoff, kalt Frafjord og Jelsa, og mønstrene er hentet fra gamle sjal og luer.

Forkleet til Husfliden lages i svart eller blått, toskafts ullstoff, og er kantet med rødt langs sidene. Det brukes ett broderimønster, kalt Løland, med utgangspunkt i et sjal fra Løland, som ble tegnet av etter en utstilling ved Stavanger Museum i 1927.

Bunadnemnda i Rogaland anbefalte i 1955 at løslomma til bunaden skulle være i samme stoff som livet, eller ensfarget stoff med broderi. Det ble etter hvert de broderte lommene som ble mest etterspurt, og de lages i dag hos Heimen i svart ullstoff og med samme broderimønster som forkleet, sjalet og lua. Nordaker og Husfliden leverer også lommer i de andre stakkefargene. Lomma henges i beltet.

Det er bevart en del luer i Rogaland, i ulike materialer og dekorert på ulike måter. Lokalt kalles luene for pålahuer, og de består av en halvmåneformet pull som er rynket i nakken og glatt tilsydd et pannestykke. Pannestykket slutter glatt til framhodet og er gjerne svingt ut mot nederkanten. Til bunaden er det lansert ei slik lue med utgangspunkt i de gamle luene, uten å være direkte kopi. Nordaker ivret for at luene skulle lages i fløyel, med broderi. I dag er lua fra Nordaker dekorert med broderi på pullen, i samme mønster som på sjal, lomme og forkle, og har dessuten en rød tittekant av silkeband foran, samt metallknipling. I tillegg til fløyel lages lua i samme farger og stoff som stakk og forkle, og lukkes med knyteband i silke.

Husflidens hodeplagg er samme type lue som hos Nordaker. Men Husfliden lager lua i toskafts ullstoff, og fasongen er litt annerledes. Lua er kantet med blonde foran, den er oftest uten knyteband, men er dekorert med et metallband langs framstykket. Det er overført et broderielement fra pullen til framstykket.

Heimen lager også samme type lue, med broderi på både pull og pannestykke. De lages i svart ullstoff. Luene har blitt laget både med og uten knyteband.

Det er tradisjon i Rogaland for å bruke et pannelin, såkalt snipp, utenpå slike luer, og disse er også tatt opp igjen i bunaden, uten at de er hyppig i bruk. Snippen er hvit, gjerne i tyllbroderi, og settes utenpå pannestykket på lua, og festes i nakken. Både Nordaker og Heimen leverer pannelin til luene sine.

Sjalet til bunaden har utgangspunkt i broderte sjal fra midten av 1800-tallet. Det har vært både silkestoff og ull i bruk, men i dag føres det i ullstoff. Nordaker og Husfliden leverer sjal i samme farger som stakk, forkle og lomme, med de samme broderimønstrene. Sjalet hos Heimen er svart. Både Nordaker og Heimens sjal brettes i snipp over skuldrene og har påsydde frynser langs to av kantene.

Husflidens sjal har fått en fasong som gjør at det ligger etter nakken og ringinga på livet uten at det må brettes – det er altså fasongklipt. Det er også lansert to sølvnåler til å feste sjalet med på framstykkene av livet.

Det brukes kep til bunaden, enten i ulldrapé eller ulldamask. Kepen i ulldrapé kan ha broderi på halslinninga. Husflidens kep er vendbar svart/rød.

Det brukes som oftest ikke understakk, men stakken er fôret med rødt fôrstoff, slik Nordaker leverer den. Heimen Husflid og Husfliden leverer sine standard understakker i kraftig bomull. Strømpene er svarte.

Gjennom tida har flere gullsmeder lansert sølv til bunader fra Rogaland. Både Nordaker, Heimen Husflid og Husfliden fører samme type sølv til bunaden, utarbeidet av Jørgen A. Berner i 1935. Sølvet består av ei halsnål formet som en dobbelt knapp med heng, bringesølje, maljer og kjede, mansjettknapper og beltespenne. Veskelåsen er også i sølvfarget metall.

B. Løvvig i Haugesund har lansert en bunad kalt Original Gammel Rogaland. Den tar utgangspunkt i Petra Løvvigs mønster fra 1920- og 1930-tallet. Bunaden lages i svart, blått og grønt, og det er samme broderi på forkle, lomme, sjal og lue.

Bunadhjørnet i Sandnes har tatt utgangspunkt i flere gamle bunader samt et broderimønster de har funnet på Stavanger Museum. Disse har de kombinert, og satt sammen til et nytt mønster, som de har kalt Vasshus.

Mønsteret de har kalt Ryggja, bygger på samme motiv, men er enklere og har ikke de små blomstene på forkleet.

Bunadhjørnet fører bunadene i svart, blå, mørkeblå og grønn farge, og de fører flere kvaliteter i materialene til bunaden. De har også utviklet et eget skjortebroderi til bunaden. Som ytterplagg leveres både trøye og kep.

Det er Halldis Rørvik i Sand som har lansert de tre broderivariantene. Broderiene hun har kalt Nord-Rogaland og Sør-Rogaland, har hun komponert fritt, mens mønsteret hun har kalt Suldal, er hentet fra et gammelt sjal.

Resten av bunadene er både i fasong og materialer tilsvarende de andre produsentenes kvinnebunader fra Rogaland, men enkelte detaljer kan variere. Bunaden som har fått navnet Sør-Rogaland, kom først på markedet som en landsdekkende bunad kalt Arven, men ble relansert under nåværende navn.