Tre kvinnebunader fra Hedemarken står i så nær tilknytning til hverandre at det er naturlig å presentere dem samlet. Den første kom i 1935, men gikk ut av handelen da den ble revidert i 1955. I 1985 kom en ny bunad som delvis bygger på samme kildemateriale, og i dag fins både 1955-varianten og 1985-varianten i handelen.
Bunaden fra 1935 ble utarbeidet av Hedmark Fylkes Husflidskomité i samarbeid med konservator ved Hedmarksmuseet, Toralv Bleken-Nilssen, og Husfliden i Oslo. Ettersom det ikke fantes lokale bunader alle steder i Hedmark på det tidspunktet, regnet mange denne bunaden for å representere hele fylket.
Det var imidlertid fra Hedemarken komiteen hentet sitt bakgrunnsmateriale; både bildemateriale og kildemateriale i form av tekstiler. Allerede da Hulda Garborg ga ut boka Norsk Klædebunad, nevnte hun Dreiers bilde av Bondepige fra Hedemarken som et godt utgangspunkt for en bunad. Toralv Bleken-Nilssen interesserte seg for draktskikk og skrev også en del om emnet i bygdebøker fra området. At ansatte på Husfliden i Oslo bidro som konsulenter for lokale bunader omkring i landet, var vanlig både før og etter andre verdenskrig.
Bunaden ble populær, og det ble sydd mange bunader de ti åra den var i produksjon. En del av dem er fortsatt i bruk. Men under og etter krigen var det vanskelig å få tak i gode nok materialer, og Husfliden på Hamar besluttet tidlig på 1950-tallet å stoppe salget inntil bedre stoff ble tilgjengelig. Dette førte til at ei ny nemnd i fylkeshusflidskomiteen ble nedsatt i 1952. Sammen med disponenten ved Husfliden Hamar og daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål skulle de skaffe nytt stakkestoff. Men da de fikk Gudbrandsdalens UIdvarefabrik til å veve stoffet, og Ågot Egge utformet broderiet på nytt, viste det seg at dette ikke var tilstrekkelig for å få bunaden godkjent av landsnemnda. De ønsket en mer omfattende revisjon.
Dermed gikk den lokale bunadnemnda i gang med å kopiere nytt liv og ny lue til bunaden. Det var Husfliden i Oslo som kopierte plaggene og lagde mønstre til dem, slik de gjorde med mange bunader som ble utarbeidet i samarbeid med landsnemnda på den tida. Bunaden var oppe til vurdering i landsnemnda i 1955, og de sa seg fornøyd med resultatet, bortsett fra at de ikke ville uttale seg om skjorta. Deretter ble bunaden satt i produksjon ved Husfliden Hamar, og etter den tid har ikke 1935-utgaven vært i produksjon.
Men på 1980-tallet ønsket Ringsaker Bondekvinnelag å utarbeide en ny bunad på bakgrunn av det samme kildematerialet. Denne bunaden er en nokså fri tolkning av de gamle tekstilene som er forbilde for alle de tre bunadene, og den ligner verken 1955-modellen, 1935-modellen eller Dreiers akvarell. Om en sammenligner de tre bunadene, er det 1955-modellen som ligger nærmest den gamle draktskikken på Hedemarken. I tillegg er det rekonstruert en kvinnebunad fra Hedemarken, som ble satt i produksjon i 1994. Denne bunaden er nøyaktig kopiert etter bevarte draktplagg fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.