«Bondepige fra Hedemarken»
.

Tre kvinnebunader fra Hedemarken står i så nær tilknytning til hverandre at det er naturlig å presentere dem samlet. Den første kom i 1935, men gikk ut av handelen da den ble revidert i 1955. I 1985 kom en ny bunad som delvis bygger på samme kildemateriale, og i dag fins både 1955-varianten og 1985-varianten i handelen.

Bunaden fra 1935 ble utarbeidet av Hedmark Fylkes Husflidskomité i samarbeid med konservator ved Hedmarksmuseet, Toralv Bleken-Nilssen, og Husfliden i Oslo. Ettersom det ikke fantes lokale bunader alle steder i Hedmark på det tidspunktet, regnet mange denne bunaden for å representere hele fylket.

Det var imidlertid fra Hedemarken komiteen hentet sitt bakgrunnsmateriale; både bildemateriale og kildemateriale i form av tekstiler. Allerede da Hulda Garborg ga ut boka Norsk Klædebunad, nevnte hun Dreiers bilde av Bondepige fra Hedemarken som et godt utgangspunkt for en bunad. Toralv Bleken-Nilssen interesserte seg for draktskikk og skrev også en del om emnet i bygdebøker fra området. At ansatte på Husfliden i Oslo bidro som konsulenter for lokale bunader omkring i landet, var vanlig både før og etter andre verdenskrig.

Bunaden ble populær, og det ble sydd mange bunader de ti åra den var i produksjon. En del av dem er fortsatt i bruk. Men under og etter krigen var det vanskelig å få tak i gode nok materialer, og Husfliden på Hamar besluttet tidlig på 1950-tallet å stoppe salget inntil bedre stoff ble tilgjengelig. Dette førte til at ei ny nemnd i fylkeshusflidskomiteen ble nedsatt i 1952. Sammen med disponenten ved Husfliden Hamar og daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål skulle de skaffe nytt stakkestoff. Men da de fikk Gudbrandsdalens UIdvarefabrik til å veve stoffet, og Ågot Egge utformet broderiet på nytt, viste det seg at dette ikke var tilstrekkelig for å få bunaden godkjent av landsnemnda. De ønsket en mer omfattende revisjon.

Dermed gikk den lokale bunadnemnda i gang med å kopiere nytt liv og ny lue til bunaden. Det var Husfliden i Oslo som kopierte plaggene og lagde mønstre til dem, slik de gjorde med mange bunader som ble utarbeidet i samarbeid med landsnemnda på den tida. Bunaden var oppe til vurdering i landsnemnda i 1955, og de sa seg fornøyd med resultatet, bortsett fra at de ikke ville uttale seg om skjorta. Deretter ble bunaden satt i produksjon ved Husfliden Hamar, og etter den tid har ikke 1935-utgaven vært i produksjon.

Men på 1980-tallet ønsket Ringsaker Bondekvinnelag å utarbeide en ny bunad på bakgrunn av det samme kildematerialet. Denne bunaden er en nokså fri tolkning av de gamle tekstilene som er forbilde for alle de tre bunadene, og den ligner verken 1955-modellen, 1935-modellen eller Dreiers akvarell. Om en sammenligner de tre bunadene, er det 1955-modellen som ligger nærmest den gamle draktskikken på Hedemarken. I tillegg er det rekonstruert en kvinnebunad fra Hedemarken, som ble satt i produksjon i 1994. Denne bunaden er nøyaktig kopiert etter bevarte draktplagg fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Draktdeler, 1935-modellen

Kvinnebunader fra Hedemarken

Kvinnebunad fra Hedemarken, 1935-modell.

Hedemarksbunaden fra 30-tallet er sydd av toskaft, grovt ullstoff, med samme stoff i både stakken og livet. Skjorta er også her av hvitt lin.

Kvinnebunader fra Hedemarken
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Et skjøteliv fra Løten, som nå er ved Hedmarksmuseet, dannet utgangspunktet for livet til bunaden. Det er i toskaftvevd ullstoff som er rutet i rødt, gulgrønt, mørkeblått og hvitt. Bunadlivet skiller seg sterkt fra det gamle livet, både i materialer, fasong og sømteknikk, så det gamle livet var nok helst som inspirasjonskilde å regne.

Bunadlivet ble lagd i toskaftvevd ullstoff med mørkeblå renning og lyseblått innslag. Det hadde oppsplittede skjøter, og ble lukket foran med ullsnor gjennom maljer. På skuldrene ble livet lukket med hempe og knapp. Foran og bak var livet dekorert med broderier på sømmene.

Stakk

Utgangspunktet for stakken var et stoffstykke ved Hedmarksmuseet som en ikke kjenner opprinnelsen til. Det er fra Vang men det er ukjent om det har vært del av en duk eller en stakk. Stoffet er vevd med ikatmønster og har 45 ulike blomster brodert på stripene. Til bunadstakken ble det valgt ut seks motiv.

Stakken ble vevd i samme stoff som livet, men med mørkeblå, vertikale striper i tillegg. Broderiene ble plassert mellom disse, med hovedfargene rødt og gult.

Skjorte

Alle de tre bunadene har samme type skjorte. Den er i hvitt lin, med hvitsøm på halskragen, skulderpartiet, på begge sider av halssplitten og på håndlinningene. Broderiet består av tre ulike motiv. Skjorta ble utarbeidet av Helga Snarud, men det er ikke registrert noen gamle skjorter med tilsvarende mønster. Skjorta lukkes med sølje i halsen og knapp og trådhempe i ermene.

Lomme

Løslomma er av samme type stoff som stakken, med et broderimotiv fra stakken midt foran. Den henges i ei hempe på livet.

Hodeplagg

Lua er i samme materiale som stakk og liv, med broderi fra stakken. Den har et rundet nakkestykke og et tilnærmet rektangulært pannestykke som er sydd glatt sammen. I nakken er lua rynket med snor, og pannestykket går ned i en spiss foran. En antar at det var Dreiers bilde som var forbilde for luefasongen.

Ytterplagg

Det ble lagd en sid eller kort kep i mørkeblått ullstoff til bunaden. Den har ikke krage, og lukkes med ei sølvhekte i halsen. Kepen er fôret med rødt.

Strømper

Dreiers bilde viser gråaktige strømper, og det ble derfor tatt i bruk grå strømper til bunaden. Svarte strømper er også vanlig.

Metall

Det er ikke utarbeidet eget metall til bunaden, men søljer med forbilder i lokale gamle gjenstander er i produksjon. De tradisjonelle søljene fra Hedemarken er hjertesøljer med ulike typer heng. Det er også lagd ei sølje inspirert av broderiet på skjorta.

Draktdeler, 1955-modellen

Kvinnebunader fra Hedemarken

Kvinnebunad fra Hedemarken, 1955-modell.

Bunaden fra 1955 har damask eller damasklignende stoff i livet, silkelue og et annerledes stakkestoff i ull, mens skjorta fortsatt er i lin. Bunaden er fortsatt i produksjon, mens den fra 1935 gikk ut av produksjon da den reviderte kom.

Kvinnebunader fra Hedemarken
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Landsnemnda for bunadspørsmål anbefalte å kopiere et skjøteliv fra Rekstad i Stange til den reviderte bunaden. Livet har oppsplittede skjøter foran og isydde kiler bak, som gir vidde over hoftene og en køvirkning bak. Det skulle lages i damask eller brokade i farger som «passet til stakken», slik Landsnemnda anbefalte på 1950-tallet. Originallivet er i tofarget ulldamask med innvevd blomstermønster i ulike farger. Foran har det lukking med skjult snøring.

Til bunaden lages livet i blå eller rød ulldamask eller i et damasklignende bomullsstoff i blått eller rødt. Livet lages også i gul silkedamask. Materialene har variert noe etter hva som til enhver tid fins i handelen. Fasongen på livet er i hovedsak kopiert, og det lukkes med skjult snøring foran.

Stakk

Ved revisjonen ble stakken omarbeidet. Stripemønsteret ble forenklet, og blomsterbroderiene ble endret. Mens de tidligere hadde hovedfarger i gult og rødt, ble nå rødt enerådende som hovedfarge, med flere andre farger i tillegg.

Skjorte

Samme type skjorte brukes til alle de tre variantene.

Lomme

Lomma lages på samme måte som til 1935-modellen: av stakkestoffet, og med et utvalgt broderimønster foran.

Hodeplagg

I forbindelse med revisjonen av bunaden ble det også lagd ny lue. Nå ble det tatt utgangspunkt i to bevarte tobladsluer fra Hedemarken: ei fra Løten og ei fra Stange. Det er uvisst hvilken av de to luene som ble kopiert, men de er nokså like. Lua består av to symmetriske deler som er sydd flatt sammen, og det er bare rynkinga i nakken som danner fasongen på lua.

Til bunaden lages lua i brosjert silkedamask. Først ble det brukt blå bunnfarge, i et silkestoff som var svært likt ett av de gamle luestoffene. Dette stoffet er ikke lenger i handelen, og lua lages nå i rød silkedamask med innvevd blomstermønster i flere farger. Lua er kantet med rødt silkeband, og dekorert med metallknipling langs framkanten og over midtsømmen. Under framkanten har den en smal, hvit bomullsblonde.

Ytterplagg

Samme kep som til 1935-modellen er fortsatt i bruk.

Understakk og strømper

Det lages en mørkerød understakk i bomullsstoff, med kappe nederst. Det blir, som tidligere, fortsatt brukt grå eller svarte strømper.

Metall

Heller ikke da bunaden ble revidert, ble det utarbeidet eget sølv til bunaden. Det er imidlertid produsert flere søljer med utgangspunkt i eldre, bevarte smykker fra Hedemarken, og disse anbefales til bunaden. De tradisjonelle søljene fra Hedemarken er hjertesøljer med ulike typer heng. Det er vanlig med ei til to søljer i skjorta samt mansjettknapper. Lommelåsen er i forsølvet messing.

Draktdeler, 1985-modellen

Kvinnebunader fra Hedemarken

Kvinnebunad fra Hedemarken 1985-modell.

Bunaden fra 1985 har ullstoff i både liv og stakk, og det alternative hodeplagget, et flettet hårbånd, er helt ukjent i drakthistorisk sammenheng.

Kvinnebunader fra Hedemarken
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Da Ringsaker Bondekvinnelag ville revidere bunaden på nytt i 1985, var målet å komme nærmere den opprinnelige varianten fra 1935. De valgte imidlertid å lage et liv som i fasong er litt nærmere det gamle livet fra Løten. Men heller ikke denne gangen ble stoff, snitt eller sømmetoder kopiert nøyaktig.

Bunaden har et liv i blått ullstoff med røde kanter. Foran snøres det med sølvlenke gjennom utenpåliggende maljer. Livet har to smale, oppsplittede skjøter foran, og breiere oppsplittede skjøter rundt livet.

Stakk

Stakken veves i samme stoff som livet, men med mørkeblå vertikale striper som på 1935-modellen. Broderiene ble også omarbeidet på nytt, men de er verken lik de på 1935-modellen eller blomstene på det gamle stoffstykket.

Skjorte

Det brukes samme slags skjorte som til de tidligere utgavene av bunaden.

Lomme

Til noen av 1935-modellene av bunaden var løslomma ei veske. Ei slik er lagd til denne bunaden også, av vestestoffet og uten broderi. Den har forsølvet messinglås og sølvlenke.

Hodeplagg

Det er lansert to hodeplagg til bunaden, og det ene er den samme lua som til 1955-modellen. Som alternativ er det lansert et hårband, flettet av rødt ullgarn. Mens lua er nokså lik de gamle, bevarte luene fra Hedemarken, har hårbandet ingen lokal forankring.

Ytterplagg

Det ble lagd ny kep til denne bunaden. Den lages av samme stoff som livet, har ståkrage, og kepen er tett rynket til kragen. Fôret er av rødt ullstoff, og kepen kan vendes. Den lukkes med metallknapper i halsen.

Understakk og strømper

Det brukes en rustrød understakk og samme slags strømper som til 1955-modellen.

Metall

Det er heller ikke lagd eget sølv til denne bunaden; det anbefales å bruke av det sølvet som er lagd med utgangspunkt i bevarte draktsmykker fra Hedemarken. De tradisjonelle søljene fra Hedemarken er hjertesøljer med ulike typer heng. Lommelåsen er i forsølvet messing med sølvlenke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg