Kvinnebunad fra Vestfold, 1956-modell

Bunaden kan ha rødt eller grønt liv, og svart eller rosa lue. Forkleet kan være stripet i ull i to ulike fargerkombinasjoner som her, eller et hvitt, brodert forkle likt det til kvinnebunaden med liv fra Sandar, som Borghild Tranum Røer skapte. Stakken kan være blå eller svart.

Kvinnebunad fra Vestfold, 1956-modell
Av /Norsk folkemuseum.
Kvinnebunad fra Vestfold, 1956-modell

Bunaden kan ha rødt eller grønt liv, og svart eller rosa lue. Forkleet kan være stripet i ull i to ulike fargerkombinasjoner som her, eller et hvitt, brodert forkle likt det til kvinnebunaden med liv fra Sandar, som Borghild Tranum Røer skapte. Stakken kan være blå eller svart.

Kvinnebunad fra Vestfold, 1956-modell
Av /Norsk folkemuseum.

Vestfoldbunaden som ble lansert i 1956 ble utviklet av Ragnar Nordby (1906–1978), og var en revisjon av modellen fra 1932. Bunaden erstattet 1932-modellen, som var ute av produksjon til 1990-tallet.

Faktaboks

Ragnar Nordby som i mange år var disponent for Den Norske Husflidsforening i Oslo, hadde særlig interesse for Vestfold fylke. Han gjorde det til emne for ei hovedoppgave i filologi å utvikle en kvinnebunad fra Vestfold. Denne ble presentert i 1932, som et samarbeid mellom Nordby og Larvik og omegn Husflidsforening. Nordby sluttet ikke å arbeide med bunader i Vestfold, sjøl om det var blitt presentert både kvinne- og mannsbunad på 1930-tallet. I 1956 var en revidert utgave av kvinnebunaden ferdig. Tankene omkring bunadproduksjon hadde endret seg fra 1930-tallet til 1950-tallet, og nå var idealet å nærme seg kopier av konkrete gamle plagg fra distriktet, heller enn å komponere fritt med utgangspunkt i gamle mønster.

Det ble invitert til møte på Vestfold Fylkesmuseum i 1954, og bunadeksperten framfor noen på den tida, Klara Semb, holdt foredrag. Der snakket hun varmt om at en måtte føre videre snittet i de gamle folkedraktplaggene, og at en ikke måtte velge norskprodusert ull som erstatning der de gamle plaggene hadde innførte stoffer i silke og bomull. Dessuten var det en kjepphest for Klara Semb at en bunad måtte ha forkle for å være komplett. Det var slike holdninger som lå til grunn for at bunaden ble revidert og framstår som den gjør i dag.

Det som skiller de to modellene fra hverandre, er først og fremst tilførselen av silkelue, forkle og ei ny løslomme til den reviderte bunaden. I tillegg er snitt og materialer endret noe, og det er tilført ei skjorte i tillegg til den som var i bruk tidligere. Sømmen i bunaden fra 1956 er mer i tråd med gamle sømteknikker enn i den første bunaden.

Draktdeler

Liv

De aller første livene ble laget i lindamask, men dette gikk man av ulike årsaker bort fra. Bunadlivet lages i dag i vadmel i fargene rødt eller grønt. Det er fôret med stoff av halvlin og kantet med håndvevde ullband. Mønsteret på banda er de samme som på 1932-modellen, men fordi en bruker ulike garnkvaliteter, blir banda på den reviderte bunaden smalere. Foran har livet fire par sølvmaljer som snøres med et sølvkjede med spyd. Når kjedet er strammet til, skal det være en åpning på fire centimeter foran.

Stakk

Stakken er foldelagt, og lages i svart eller blått ullstoff, vevd av spelsaugarn. Den blå stakken skal ha rødt liv, mens den svarte kan ha enten rødt eller grønt. Fasongen på stakken er ikke vesentlig endret ved revisjonen, men bandet langs nederkanten er smalere på den reviderte bunaden, fordi en bruker prydvevgarn. Stakkelengde kan være til 15 centimeter opp på leggen. Stakk og liv er sydd sammen to fingerbredder over kroppens livlinje, og overgangen skjules av beltet.

Belte

Det brukes et belte til bunaden, vevd i flatvev etter et vevd band fra Holt i Hvarnes. Det er det samme bandet som brukes til belte og band på stakken. Beltet lukkes foran med ei spenne i sølv. I dag brukes også stølebelte.

Skjorte

Det er utarbeidet to skjorter til bunaden. Den ene er den samme som til 1932-modellen, den såkalte Jåberg-skjorta. Den andre har utgangspunkt i ei skjorte fra Søby i Våle. Originalen til skjorta ble funnet som fyllmateriale i en vegg. Den er i litt grovere lin enn Jåberg-skjorta, og har hvite broderier i tellesøm.

Forkle

Bunaden har to ulike forklær. Det ene er et stripete forkle i håndvevd stoff med lin renning og ull innslag. Dette blir lagd i to ulike fargevarianter, begge er tverrstripet, og knytes i livet med svart ullsnor som ender i pomponger. Originalen er fra Stokke, og er fra cirka 1895. Trolig var et bilde av ei kvinne iført et lignende forkle medvirkende til at dette forkleet ble valgt. Klara Semb presenterte bildet i spalta På leikarvollen i magasinet For bygd og by i 1926, med en antakelse om at dette hørte til tradisjonell klesskikk i Vestfold.

Det andre forkleet lages i to ulike materialer. Det ene er i hvitt bomullsstoff som er så tynt at stakken syns gjennom. Det broderes med tambursøm i tynt ullgarn. Det andre er i lin med broderte blomsterranker i kjedesting i flere farger.

Lomme

Løslomma til bunaden lages i samme stoff som stakken, med rødt eller grønt fôr og rød eller grønn tittekant, eller en roulor-kant av stakkestoffet. Lomma har lås og hekte i sølvplett eller sølv, lagd med utgangspunkt i en lås som ble funnet i ruinene etter Mariakirken i Tønsberg. I tillegg er andre låser som fins i handelen, i bruk til lomma. Tidligere ble det sagt at en skulle sløyfe løslomma om en brukte forkle til bunaden, nå er en kommet fram til at løslomma skal bæres halvvegs skjult under forkleet.

Hodeplagg

Det er lagd ei lue til bunaden som i dag lages i to ulike fargevarianter. Fasongen har utgangspunkt i ei gammel lue fra Hedrum. Lua lages i silkedamask med hvit kniplet blonde og et rødt silkeband langs kanten rundt. Fargene er svart eller rosa, begge med svarte silkeband som kan knytes.I tillegg har den svarte lua ei rød silkesløyfe bak, mens den rosa har svart sløyfe. Lua knytes på venstre side, etter det Husfliden har bestemt.

Ytterplagg

Det er utarbeidet en kep til bunaden. Den er i samme stoff som stakken, og har rødt eller grønt fôr som kan vendes ut om man vil. Kepen er halvlang og har nedbrettet krage med rød eller grønn tittekant. Den lukkes med ei spenne i halsen.

Understakk og strømper

Understakken lages i rødt bomullsstoff, og er utstyrt med lomme foran og foldelagt kappe nederst. Det brukes tette hvite eller røde strømper til bunaden.

Metall

Det brukes ulike typer sølv til bunaden. I tillegg til at man anbefaler folk å bruke sølv de har arvet, er det utarbeidet flere typer sølv. Ingen av dem er helt nøyaktige kopier av gammelt sølv, men flere er knyttet til distriktet gjennom motiv eller elementer fra gammelt sølv. Det såkalte Marthinsen-sølvet ble utarbeidet først, i samarbeid med Ragnar Nordby. Det brukes som regel en enkel halsring øverst og ei sølje på brystet. Enkelte har også tatt i bruk sølvbelte til denne bunaden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg