Vestfoldbunaden som ble lansert i 1956 ble utviklet av Ragnar Nordby (1906–1978), og var en revisjon av modellen fra 1932. Bunaden erstattet 1932-modellen, som var ute av produksjon til 1990-tallet.
Faktaboks
Ragnar Nordby som i mange år var disponent for Den Norske Husflidsforening i Oslo, hadde særlig interesse for Vestfold fylke. Han gjorde det til emne for ei hovedoppgave i filologi å utvikle en kvinnebunad fra Vestfold. Denne ble presentert i 1932, som et samarbeid mellom Nordby og Larvik og omegn Husflidsforening. Nordby sluttet ikke å arbeide med bunader i Vestfold, sjøl om det var blitt presentert både kvinne- og mannsbunad på 1930-tallet. I 1956 var en revidert utgave av kvinnebunaden ferdig. Tankene omkring bunadproduksjon hadde endret seg fra 1930-tallet til 1950-tallet, og nå var idealet å nærme seg kopier av konkrete gamle plagg fra distriktet, heller enn å komponere fritt med utgangspunkt i gamle mønster.
Det ble invitert til møte på Vestfold Fylkesmuseum i 1954, og bunadeksperten framfor noen på den tida, Klara Semb, holdt foredrag. Der snakket hun varmt om at en måtte føre videre snittet i de gamle folkedraktplaggene, og at en ikke måtte velge norskprodusert ull som erstatning der de gamle plaggene hadde innførte stoffer i silke og bomull. Dessuten var det en kjepphest for Klara Semb at en bunad måtte ha forkle for å være komplett. Det var slike holdninger som lå til grunn for at bunaden ble revidert og framstår som den gjør i dag.
Det som skiller de to modellene fra hverandre, er først og fremst tilførselen av silkelue, forkle og ei ny løslomme til den reviderte bunaden. I tillegg er snitt og materialer endret noe, og det er tilført ei skjorte i tillegg til den som var i bruk tidligere. Sømmen i bunaden fra 1956 er mer i tråd med gamle sømteknikker enn i den første bunaden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.