Kvinnebunad fra Vestfold, 1932-modell

Kepen har broderier på skulderpartiet
/Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Vestfold, 1932-modell
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Vestfoldbunaden som ble lansert i 1932 ble utviklet av Ragnar Nordby (1906–1978), og var den første som ble lansert som kvinnebunad fra Vestfold. Bunaden var i produksjon fram til den ble revidert på 1950-tallet. Etter noen år uten at den ble produsert, ble den tatt opp igjen på 1990-tallet.

Vestfold fylke utmerker seg ikke med sterke folkedrakttradisjoner. Like fullt har behovet for bunader vært der, og en kom tidlig i gang med å komponere en kvinnebunad for området. Folkedanserne økte stadig i antall i de første tiåra av 1900-tallet, og på 1920-tallet kom spørsmålet om en egen Vestfold-bunad opp. Klara Semb var på den tida redaktør av spalta På leikarvollen i tidsskriftet For bygd og by, der hun blant annet tok opp bunadspørsmål. Hun presenterte i 1926 et fotografi fra tida rundt 1890, av ei kvinne som sitter og spinner. Bildet var muligens et spor av folkedrakt i Vestfold, meinte Klara Semb. Det er ikke kjent om noen lagde bunader etter modellen på bildet, men noen år seinere var en ny kvinnebunad for distriktet klar.

Ragnar Nordby, som i mange år var disponent for Den Norske Husflidsforening i Oslo, hadde særlig interesse for Vestfold fylke. Han gjorde det til emne for ei hovedoppgave i filologi å utvikle en kvinnebunad fra Vestfold. Denne ble presentert i 1932, som et samarbeid mellom Nordby og Larvik og omegn Husflidsforening. Bunaden var i bruk fram til 1956, da den ble revidert. Fra 1992 er den første utgaven satt i produksjon igjen.

Bunaden har mindre broderi enn mange andre bunader fra samme tidsperiode, og er i større grad en komposisjon på grunnlag av vevde band. Like fullt føyer bunaden seg inn i tradisjonen med de tidlige bunadene, der norske materialer som ull og lin, enkle livkjoler og broderte detaljer var viktige.

Draktdeler

Livkjole

Livkjolen lages i blått eller svart klede. Den snøres med fire par sølvmaljer og kjede foran. Livet og stakken er kantet med håndvevde band, lagd med utgangspunkt i et band fra Holt i Hvarnes. Bandet er breiere på stakken enn på livet. Stakken er foldelagt, og den stopper 15 centimeter opp på leggen. Nedenfor det vevde bandet på stakken er det en kledekant. På den svarte stakken er kanten rød, på den blå stakken er den grønn. I overkant av kledebelegget er det sydd fast ei tvinnet snor i gult. Stakken avsluttes nedenfor kledebelegget med ei grønn snor på svart stakk og rød snor på blå stakk.

Belte

Bunaden har vevd belte med spenne i sølv. Beltet er vevd på flatvev, og har utgangspunkt i et gammelt mønster. Det er det samme mønsteret i beltet og på banda på livkjolen. I dag brukes også stølebelte.

Skjorte

Skjorta er i hvitt lin. Den har utgangspunkt i ei brudeskjorte fra Jåberg i Tjølling. Den har ståkrage, og på kragen, knappestolpen og bringestykket foran samt håndlinningene, er det påtegnet mønster brodert i hvitsøm.

Hodeplagg

Det er utarbeidet lue til bunaden. Denne er i samme ullstoff som livkjolen, og er dekorert med ullgarnbroderi. Mønsteret er hentet fra ei gammel rosemalt kiste fra Vestfold, og det blir ofte kalt for Vestfoldrosa.

Løslomme

Lomma er i samme ullstoff som livkjolen, og er dekorert med mangefarget ullgarnbroderi. Mønsteret Vestfoldrosa er som i hodeplagget. Låsen er rokokkoinspirert.

Ytterplagg

Det er utarbeidet en kep til bunaden, i samme ullstoff som livkjolen. Kepen er halvlang, og skulderstykket er dekorert med samme broderi som lue og lomme. Kepen har hekte i halsen og stående linning. Linninga er ofte i samme stoff som kepen, men kan også være rød på svart kep og grønn på blå kep.

Strømper

Det brukes tette, hvite strømper til bunaden.

Metall

Det brukes ulike typer sølv til denne bunaden. Det er utarbeidet flere søljer med ulik tilknytning til Vestfold. Flere av dem har utgangspunkt i gravfunn fra vikingtida. Felles for alle søljene er at de er lett oksidert. Ellers anbefales det å bruke arvesølv til bunaden, om en har det.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg