Kvinnebunad fra Vest-Telemark 2

Bunaden lages i ulike fargevarianter og med litt ulike broderimønstre.

Kvinnebunad fra Vest-Telemark 2
Av /Norsk bunadleksikon.
De tre broderivariantene på bunadene er alle kopiert etter tre gamle forklær. Broderiet er så tilpasset resten av bunaden.
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunad fra Vest-Telemark 2 er en variant av de broderte ­kvinne­bunadene fra Vest-Telemark, og finnes i tre litt ulike varianter. De ble ­utarbeidet av Eldrid Robberstad, og var ferdige på 1950-­tallet. Akkurat som de andre broderte bunadene fra ­området bygger også disse utgavene på broderi­mønstre som er bevart fra første halvdel av 1800-tallet. Fasongen har utgangspunkt i klær fra den tida, uten å være direkte kopiert.

Bunaden viderefører noen av de tankene som gjorde seg gjeldende i det tidlige bunad­arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet. Det var om å gjøre å få fram igjen den særpregede norske rosesømmen. Fordi dette ble et så sterkt ideal, var det en tendens til at bunadene fikk mer og mer broderi, ofte på draktdeler som tradisjonelt ikke var broderte eller hadde lite broderi. Samtidig bærer bunaden også preg av det bunadsynet som Landsnemnda for bunadspørsmål sto for etter andre verdenskrig. De ivret for at stakk og liv alltid måtte være i ulike stoff og farger.

Bunaden har også nærmet seg den gamle draktskikken gjennom at broderiet på stakken er laget på et stoff som er montert på stakken, i stedet for direkte på stakken. Ellers er det lagt arbeid i å få fargene i broderiet så nær opp til de gamle plaggene som mulig. Eldrid Robberstad utarbeidet også en blåtøysbunad på bakgrunn av festbunadene.

Draktdeler

Liv og stakk

Kvinnebunad fra Vest-Telemark 2
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunaden har broderimønster som er kopiert fra tre ulike plagg og omformet til livet og stakken på bunaden. Den første varianten kalles hos Heimen for U53 (tallet står for lanseringsårs­tallet), og har utgangspunkt i et gammelt forkle fra Åmotsdal i Seljord. Bunaden leveres i fargene blått eller svart, og begge har røde kanter og grønne snarekanter. Den andre bunaden kalles U55, og den har utgangspunkt i et forkle fra Øverland i Seljord. Mønsteret er tilsvarende som på U53, men broderimotivet er litt større, og det brukes flere garnfarger enn på U53.

Den tredje bunadvarianten, U58, har utgangspunkt i et forkle fra Hovudstad i Vinje. Denne lages i flere valgfrie farger; den kan lages helt blå eller helt svart, den kan lages med blå eller svart stakk med hvitt liv, eller den kan lages med blå eller svart stakk og rødt liv. Til den helt blå, den helt svarte og den med hvitt liv brukes det røde kanter med grønne snarekanter. Til rødt liv brukes grønne kanter med gule snarekanter.

Alle bunadvariantene har samme fasong. Livet er sidere enn de gamle broderte livene, ettersom bunadlivet går helt til kroppens livlinje. Foran ­lukkes livet med sølvmaljer og kjede. I ryggen har det den karakteristiske fasongen fra Vest-Telemark. Stoffet er toskafts ullstoff. Foran har livet enten smale lister med påsydde sølvmaljer eller maljer montert direkte på livet. Gjennom maljene snøres et sølvkjede som lukking.

Nederst på stakken er det påsatt et band av rødt ullstoff, med rosesøm. Dette var den vanlige måten å dekorere stakkene på, men da hadde gjerne stoffet det var brodert på, samme farge som stakken. Slike stakkekanter kunne lett flyttes over på en ny stakk når den gamle ble slitt. Nedenfor det broderte bandet har stakken en grønn tittekant.

Fasongen på stakken er som på de bevarte stakkene fra første del av 1800-tallet, den såkalte rukkestakken. Den er tett rynket i livet, med et glatt parti foran. Livet er sydd fast til stakken.

Trøye

Trøya til bunaden har utgangspunkt i ei bevart trøye fra Vest-Telemark som nå er ved Norsk Folkemuseum.
Av /Norsk bunadleksikon.

Til alle tre variantene av bunaden hører det ei rød trøye, lagd med utgangspunkt i ei gammel trøye som nå er ved Norsk Folkemuseum. Den sitter tett etter i bolen, er like sid som livet og har ermer som er vide øverst og smale nederst. Foran følger trøya skjæringa på livet. Kan også ha svart eller blå trøye som bunaden med grønne kanter og røde snarekanter.

Belte

Det blir brukt et vevd band som belte. ­Bandet er blitt utstyrt med ei sølvspenne. Slike spenner ble tradisjonelt brukt på keper.

Skjorte

Skjorta er i hvitt lin, med broderierhalskrage og ermelinninger. Broderiet kan være i kulørt søm eller i hvitsøm. Hvitsømmen er satt ­sammen av ulike gamle broderier fra Kviteseid.

Forkle

Forkleet er i samme stoff som stakken, og er som stakken kantet med et brodert band, men bandet er smalere på forkleet. Innenfor bandet har forkleet et brodert felt. Dette er kopiert etter de tre ulike forklærne som er omtalt under liv og stakk. Forkleet er foldelagt til linninga, og påsatt et vevd band til knyting.

Lomme

Det er ikke tradisjon for løslommer i Vest-Telemark, men etter påvirkning fra andre draktområdet er det blitt lagd slike til flere bunader fra Telemark. Denne bunaden har løslomme i samme stoff og farge som stakken. Broderiet er utformet med utgangspunkt i forklebroderiet. Låsen er i sølvplett eller messing. Lomma henges i beltet eller forklebandet.

Hodeplagg

Skaut er lansert som hodeplagg til denne bunaden. Det er et hvitt skaut med broderi på snippen bak, og blonde med frynser av telebinding. Det fins noen bevarte skaut av denne typen i Vest-Telemark, men de ble tradisjonelt satt på anner­ledes. Skautet til denne bunaden er dermed en kombinasjon av valken til skautet som brukes til bunaden med bringeduk, og et skaut som konfirmantene brukte.

Det er lansert to varianter av skautet – ett for ugifte og ett for gifte kvinner. Skautet for ugifte er ensfarget hvitt, og har broderi enten i hvitsøm eller i kulørt søm. Det bindes rundt en valk, og langs framkanten er det påsatt en rød stoffremse med sølvmaljer.

Koneskautet er også i hvitt lin, og har broderi i ulike teknikker. Det kan være både hvitsøm og kulørt søm. Valken har en litt annen fasong enn den til ugifte, og i stedet for maljene foran har den en hvit blonde.

Ytterplagg

Mange bruker trøya som ytterplagg, men det er også lansert en kep i svart ullstoff.

Metall

Det brukes tradisjonelt sølv fra Telemark til bunaden. En skjortering øverst i skjorta og ei større sølje i bringa er vanlig. Videre er mansjettknappene i skjorteermene, alle maljene samt ­kjedet i sølv. Det er også spenna som brukes i for­klebandet foran. Lommelåsen er i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg