Kvinnebunad fra Vest-Telemark 1

Fire varianter av bunaden. To med tulleplagg på hodet, ei med brodert linskaut og ei med reivlet hår.

Fire varianter av bunaden
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunad fra Vest-Telemark 1 er en bunad som bygger på draktskikken slik den var i Vest-Telemark på begynnelsen av 1800-tallet. Bunaden kom i bruk tidlig på 1900-tallet, og er derfor påvirket av nasjonale strømninger i den perioden. På den tida var det ullgarnsbroderiet som var viktigst å få fram igjen, mens en ikke var så nøye med at bunaden skulle være lik de gamle plaggene i ett og alt. Slik bunaden framstår i dag, er den et resultat av en revisjon fra 1950-tallet, og er i tråd med prinsippene til daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål.

I Vest-Telemark var det en glidende overgang fra tradisjonell folkedraktskikk til bunad. Tidlig på 1900-tallet gikk eldre folk fortsatt kledd i lokalpregede klær. Kvinnene brukte fløyelsliv med naturalistisk broderi, og mennene brukte stuttrøye med blanke knapper. Begge disse draktskikkene er seinere tatt opp igjen i bunader.

Utvikling

De første bunadene som ble lagd, var preget av Hulda Garborgs syn. Norsk prydsøm med ullgarn på ullstoff var det viktigste å få fram igjen. En del driftige kvinner i Vest-Telemark tok derfor opp igjen den gamle rosesømmen. Noen tidlige eksempler viser broderietliv, stakk og forkle som hadde snittet fra den klesdrakta som var i levende tradisjon tidlig på 1900-tallet, men med vadmelsstoff i stedet for de tynnere kvalitetene som var vanlig på den tida. Men etter hvert endret fasongen seg og en hentet inspirasjon fra de eldre klesplaggene uten å lage direkte kopier av dem.

Bunaden hadde mange ulike utforminger i første del av 1900-tallet, og broderiet varierte også i farger og mønstre. Den første perioden ble bare rødfarger brukt, og de fikk betegnende nok navnet raudsaumklede. Etter hvert kom flere farger i bruk, men rødt er fortsatt den mest framtredende fargen.

Telemark Husflidslag reviderte bunaden på 1950-tallet, og etter hvert som de gamle syerskene døde fikk den et mer standardisert utseende. Men det er fortsatt stor variasjonsrikdom i mønstersammensetning i broderiet.

Brudebunad

Det er lagd en egen brudebunad med utgangspunkt i denne bunaden. Den har hvitt liv og rød eller blå stakk, og hvitt forkle med broderi.

Sølvet består av hodepynten: ladet, stølebelte og flere søljer enn det som er vanlig på bunaden. Sølvet til brudedrakta – som er en kopi av et brudelad fra 1700-tallet, fra Groven i Vinje – ble lagd av Eivind Tveiten, og brukt første gang i 1943. Både sølv og bunad er til utleie ved Lårdal bygdemuseum. Originalladet fra 1700-tallet har vært i bruk i ubrutt tradisjon siden det var nytt.

Blåtøysbunader

I 1929 satte noen jenter i Vinje ungdomslag i gang med å lage blåtøysbunader. Dette var del av en landsomfattende trend der en lagde enklere bunader til hverdagsbruk og helgebruk. Noen er lansert som sommerbunader, andre som hverdagsbunader.

Blåtøysbunaden ble lagd med både rødt, grønt og blått bomullsstoff. Noen syntes disse fargene var for sterke, og lagde den i svart. Fasongen har utgangspunkt i festbunaden. Blåtøysbunaden hadde opprinnelig ikke broderi, men etter hvert kom broderi på livet og forkleet i bruk. Noen har også tilført broderi på stakken.

Tilbehøret til slike blåtøysbunader blir ofte ikke regnet som så viktig. En bruker ulike typer skjorte, med eller uten broderi, og mindre sølv enn til festbunaden.

Draktdeler

Etter at Telemark husflidslag reviderte bunaden på 1950-tallet, ble den seende slik ut.
/Norsk bunadleksikon.

Det karakteristiske snittet i ryggen er kjennetegnet for Vest-Telemark, og det har bestandig vært framtredende i bunaden.

Kvinnebunad fra Vest-Telemark 1
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Til venstre ryggen på den rekonstruerte kvinnebunaden med bringeklut, i midten et liv fra begynnelsen av 1900-tallet, og til høyre Husflidens reviderte bunad fra 1950-tallet.

Rygg på Vest-Telemarkbunader
Av /Norsk bunadleksikon.

De første broderte bunadene hadde liv som var kneppet foran, mens de senere bunadene var åpne helt til livlinja. Etter noen år ble det vanlig å lage livet med maljer og ei snørelenke på framsida. På en del av de tidlige bunadene kan en se at de festet ei sølvspenne nederst i livet. Fasongen har hele tida hatt utgangspunkt i det karakteristiske Vest-Telemark-livet med spisser i ryggen, og et smalt midtstykke bak som går over i seler og fortsetter som liv foran.

De gamle, bevarte livene fra tidlig 1800-tall var kortere enn dagens bunadliv. I dag lages livene slik at de stopper noen fingerbredder over livlinja, mens de tidlig på 1900-tallet var enda sidere. Livene fra tidlig 1800-tall var imidlertid svært korte, og gikk helt oppunder armhulene. Videre var de langt mer varierte i materialbruk. Det var heller ikke samme stoff i liv og stakk, slik en del bruker i dag. Noen av de gamle, bevarte livene hadde imidlertid rosesøm som på dagens liv, men ikke nødvendigvis like mye.

Etter husflidslagets revisjon på 1950-tallet har livet blitt produsert i et blågrønt ullstoff, men mange bruker fortsatt svart stoff i livet. I tillegg lages noen hvite liv, såkalte brudeliv. Kantingene på livet er i dag som regel røde. Noen er grønne, og på de hvite livene brukes både røde og mørke kantinger. Historisk har kantingene variert mye, med ensfargede og mønstrete band, metallband og metallkniplinger, fløyelsband og silkeband. Stoffet er ofte vadmel, men andre ullkvaliteter – som i stakken – har også vært brukt.

Trøye

Da bunaden ble tatt opp igjen på begynnelsen av 1900-tallet, ble den brukt uten trøye. Historisk hørte det imidlertid trøye til klærne. En har seinere tatt utgangspunkt i slike trøyer og tilpasset fasongen til de sidere bunadlivene. Husfliden fører slik trøye til bunaden i dag, mens Almankås fører ei trøye som er annerledes i fasongen, og har broderi som på resten av bunaden.

Trøya lages i rødt vadmel med svarte kanter foran og på ermene. Kantene er brodert med små ranker av rosesøm. Ermene er vide øverst, og rynket til bolen, og smalner ned mot håndleddene.

Stakk

Stakken i Vest-Telemark er sydd fast til livet. Det var også vanlig tradisjonelt, men den gangen var det en mindre permanent ordning. Stakken kunne gå alle gradene fra kirkeklær til hverdagsklær, mens livet ble overført til en ny stakk.

I dag lages stakken med et glatt parti foran og ellers tett rynket i livet. Langs nederkanten har den en kant av kontrastfarge, som oftest rød, som kantene på livet. Grønn kant brukes gjerne når en har grønn kant på livet, og ellers er også noen kombinasjoner av to farger i bruk.

Over kanten er det brodert en bord. På de gamle stakkene var det aldri brodert rett på stakken, det kom med bunaden.

Skjorte

Det har vært ulike skjortetyper i bruk til bunaden. I dag brukes både bomull og lin i skjortene, og de broderes med kulørt søm og hvitsøm. Det er mange ulike mønstre og teknikker i bruk. En del av de kulørte broderiene har utgangspunkt i de samme rosemønstrene som på livet, med stiliserte roser og ranker. I tillegg brukes det ulike geometriske figurer.

Forkle

Akkurat som livet har forkleet også vært dekorert med broderi. Men broderiet var én blant mange variasjonsmuligheter. I tillegg er det bevart forklær i damask, trykt bomull og andre materialer. Til bunadbruk ble imidlertid bare det broderte forkleet videreført.

Bunadforkleet lages i dag i samme stoff som stakken, og har samme slags kanter som stakken. Broderiet er også utført som på liv og stakk, men gjerne med større mønster enn på stakken.

I overkant er forkleet foldelagt til ei linning, og på linninga er det festet et langt vevd band. Forklebandet skal følge overkanten på stakken, og legges to ganger rundt livet og knyttes foran slik at endene henger ned foran.

Lomme

Det er komponert ei løslomme til bunaden, i samme stoff som stakken, og med broderi som på de øvrige bunaddelene. Det er ikke belegg for at slike lommer har vært i bruk i området. Lommelåsen er i sølvplett, sølv eller tinn.

Hodeplagg

Det er flere hodeplagg i bruk til bunaden. Ugifte kvinner kan ha håret viklet inn i et vevd band, som så er lagt rundt hodet. Teknikken er den samme som brukes i Øst-Telemark, og som der kalles vippe. I Vest-Telemark kalles det å reivle håret, og dette ble tradisjonelt først tatt i bruk rundt 1900. Tidligere var det vanlig å flette håret med band, såkalte stokkfletter.

Det vanligste hodeplagget til bunaden for både ugifte og gifte er det såkalte tulleplagget. Dette er et svart ulltørkle som er lagt i snipp, krysset i nakken og knyttet i knute foran på hodet. I motsetning til i Setesdal skal frynsene og endene på knuten ikke være synlige i Vest-Telemark.

Tidlig på 1800-tallet var hodeplagget for gifte kvinner en valk med et tørkle knyttet over. Tørkleet var som oftest et silketørkle. Noen har tatt opp igjen denne tradisjonen til bunaden i dag. I tillegg er det tatt i bruk et hvitt skaut med broderi på den ene snippen. Broderiet kan være i kulørt eller hvitt garn med rosemønster. Langs kanten løper en blonde i telebinding. Det er bevart mange slike skaut, men de har antagelig vært brukt av ugifte, og knyttet under haka. Til dagens bunader knyttes slike skaut over en valk og festes i nakken. Tulleplagget avløste valken og silkeplagget.

Ytterplagg

Det er ikke utarbeidet eget ytterplagg til bunaden. Noen lager seg sjal av stakkestoffet, og syr på frynser og rosemønster på snippen bak. Slike sjal er det ikke tradisjon for. Men sjal av ensfarget ull og mønstret ullmusselin har vært i bruk. I tillegg er det rekonstruert en kep fra rundt 1800, til bunaden med bringeduk.

Understakk og strømper

Det brukes som regel en understakk i kraftig bomullsstoff, med rynkekappe nederst. Det er vanlig å bruke mørke strømper.

Metall

Telemark er rik på tradisjoner når det gjelder sølv, og det fins mye lokalt å velge i. Det vanligste er å bruke en skjortering eller hornring øverst i skjorta, og så ei til to søljer under der. Maljer og lenke er også i sølv. Lommelåsen er i tinn, sølvplett eller sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg