Kvinnebunad fra Tysnes
.
Kvinne fra Tysnes, med lue og ermeopplut
/Universitetsbiblioteket i Bergen.
Kvinne fra Tysnes, med skaut
/Universitetsbiblioteket i Bergen.

Kvinnebunaden fra Tysnes er rekonstruert ut i fra draktskikken slik den var rundt midten av 1800-tallet og ei tid framover. Tysnes har hatt en lokalpreget draktskikk til etter 1900. I en periode ble Hardangerbunaden dominerende i dette området som mange andre steder i Hordaland, og en del holder fast ved å bruke denne som bunad fra Tysnes også. Men i tillegg har det gjennom mange år vært arbeidet med å rekonstruere den lokale folkedraktskikken til egne bunader fra Tysnes.

Faktaboks

Anna Gregoriusdotter Skaar arbeidet med dette emnet i lang tid, og avla hovedfagsoppgave ved Høgskolen i Oslo på rekonstruksjon av bunaden. Bunaden bygger på draktskikken slik den var rundt midten av 1800-tallet og ei tid framover. Materialet som ligger til grunn for festbunaden, er gjennomgående eldre enn det som er utgangspunkt for vinterbunaden. Festbunaden kom i produksjon i 1979, og vinterbunaden i forbindelse med hovedoppgava som Anna Skaar avla ved høgskolen i 1995.

Draktdeler, festbunad

Liv

Ugifte kvinner bruker rødt liv og har lilla silkekant på lua
.

Det er utarbeidet to ulike liv til bunaden, med ulik farge etter sivil status. Livet for ugifte kvinner er rødt og livet for gifte er grønt.

Begge livene lages i vadmel, og er kantet med mønstervevde ullband. Livet har tett halsringing med tilnærmet rektangulær fasong. Det går til litt ovafor midja, og er lukket med skjulte hekter nederst foran. Langs nederkanten er det festet en valk som stakken hviler på. Foran vises bringeduken i åpningen over hektene.

Belte og bringeduk

Bunaden er lansert med brodert belte og bringeduk. Beltet er brodert med korssting og holbeinsøm i ulike farger på et rødt ullstoff. Beltet som er kopiert, hadde ikke spenne, men det brukes sølvspenne til bunadbeltet i dag. Motivet på beltet er åttebladsroser og valknuter.

I tillegg brukes det stølebelte med forgylte støler.

Det er bevart flere broderte bringeduker fra Tysnes. Den første som ble kopiert til bunaden, har et kvadratisk felt med åttebladsrose midt på, og et horisontalt mønsterfelt øverst, med andre geometriske figurer. Aller øverst har den en kant av blomstret silkeband.

I tillegg er det kopiert en bringeduk med perlebroderi. Det er perler trædd i nett, formet som åttebladsrose, innrammet av kantstående kvadrat. Langs overkanten har den samme silkeband som bringeduken med ullbroderi, og under dette en gullfarget metallknipling.

Stakk

Stakken er tett rynket, og både ugifte og gifte bruker brodert belte
.

Det har vært ulike typer stakker i bruk i området, til ulike tider. Den tett rynkede stakken er den eldste typen, i en overgangsperiode ble det brukt stakker med kombinasjon av rynking og foldelegging, og den yngste typen er foldelagt. Til denne bunaden er det valgt en stakk med tett rynking, såkalt rukkastakk.

Det er ikke registrert noen stakker av denne typen på Tysnes, og en bygger derfor på materiale fra tilgrensende områder samt skriftlige og muntlige kilder. Stakken lages i svart toskafts ullstoff. Rynkinga er gjort med seks parallelle tråder, og går fra hver side på den smale fangbredda.

Skjorte

Det er kopiert ei skjorte fra cirka 1850 til bunaden. Skjorta lages i lin, og har hvitsøm på halskrage og håndlinninger. Det brukes klostersøm, austmannarenning og primhull til broderiene, og dette bygger på ei vurdering av likhet mellom skjortene som er registrert i Hordaland fylke totalt sett.

Forkle

Det er lagd et hvitt linforkle, rekonstruert etter en gammel modell, med innfelt bord i dobbelt uttrekkssøm. Lengden på forkleet er tilpasset stakkelengden. Det hvite forkleet brukes på bakgrunn av muntlige opplysninger om at slike forklær var i bruk til største høytid i området. I tillegg kjenner en til at forklær i trykt bomull har vært brukt.

Hodeplagg

Det er både lue og skaut til bunaden. Lua er felles for ugift og gift, men har enkelte detaljer som skiller, mens skautet er kun for gifte kvinner.

Luene på Tysnes kjennetegnes ved at de er store og runde. Antagelig ble luene større og større framover i tid. Bildematerialet viser også at de eldste luene var mindre. Luene består av et tilnærmet sirkelrundt bakstykke og et smalere, buet framstykke. Til framstykket er det sydd ei linning, kalt list. Det som viser sivil status på luene, er at ugifte har blå lue med blålilla silkekant foran, og gifte har svart lue med svart kant av mønstervevd silke.

I tillegg kan gifte bære skaut. Skautet består av en valk, et underskaut, et overskaut og et skauteband. Valken kan lages av ulike materialer og må tilpasses den enkeltes hodeform. Den er trekt med stoff og knytes på med band. Underskautet og overskautet knytes rundt valken og festes med band. Foran valken og over knytebanda festes et skauteband med broderi.

Ytterplagg

Ytterplagget kalles laskatrøye, og er det samme som til vinterbunaden – se nærmere beskrivelse under Vinterbunad.

Understakk og strømper

Det er ikke utarbeidet noen egen understakk til bunaden, men det brukes en understakk i kraftig bomullsstoff som gir støtte til overstakken. Det brukes tette, røde strømper til bunaden.

Metall

Det brukes dobbel halsknapp og mansjettknapper i sølv, ei ansiktssølje i forgylt sølv, og eventuelt brodert belte med sølvspenne eller stølebelte med forgylte støler.

Draktdeler, vinterbunad

Kvinnebunad fra Tysnes

Til vinterbunaden er det to typer trøyer; lasketrøye og ermtrøye (dette bildet) der man bruker et rødt overliv.

Kvinnebunad fra Tysnes
Av .

Vinterbunaden bygger på et litt yngre draktmateriale enn festbunaden. De har imidlertid store fellestrekk, og en del draktplagg er felles.

Liv

Snittet i livet er det samme som til festbunaden, og skillet mellom rødt liv for ugifte og grønt for gifte er også det samme. Forskjellen ligger i at livet til denne bunaden blir kantet med blomstrete band som skal etterligne de blomstrete fløyelsbanda på bevarte gamle liv. Innenfor disse banda er det hvite perler trædd så de danner mønster som kroner.

Bringeduk

Det er bevart mange bringeduker fra denne perioden, og flere kan kopieres til bunaden. Den som ble lansert til bunaden i utgangspunktet, har en svart firkant av bunnstoffet nederst. Så har den en bord over denne, brodert med ullgarn og dekorert med perler trædd i mønster. Øverst har den et band av samme type som livet er kantet med.

Stakk

Stakken lages i svart klede, og er en foldestakk. Den har upressede folder som går samme vegen rundt hele stakken og ender i en liten motfold foran til høyre. Der er det plassert en lomme i stakken. Stakken har vevd linning i flere farger og mønstre.

Skjorte

Det brukes halvskjorte til denne bunaden. Den samme kan også brukes til festbunaden om en bruker ermtrøye til den. Halvskjorta består av halskrage, brystparti og skulderparti som på ei vanlig skjorte. Det er broderi med motiv av åttebladsroser, primhull og kantstilte ruter i vrangsøm. Både kragen og brystpartiet er brodert. Halvskjorta lages i lin.

Forkle

I dag brukes et forkle som er ei etterligning av et gammelt silkeforkle. En kan fra gamle fotografier se at kvinnene i denne perioden også gikk uten forkle.

Hodeplagg

Det brukes samme type lue til vinterbunaden som til festbunaden. Skautet brukes ikke.

Ytterplagg

Kvinnebunad fra Tysnes

Til vinterbunaden er det to typer trøyer; lasketrøye (dette bildet) og ermtrøye der man bruker et rødt overliv. Bildet er av Anna Skaar i vinterbunaden hun rekonstruerte som ledd i hovedfagsutdanning ved Statens lærerhøgskole i forming.

Kvinnebunad fra Tysnes
Av .

Til vinterbunaden fins det to typer trøye: ermtrøya og lasketrøya.

Ermtrøyene er gjerne grønne til de ugiftes røde liv, og røde til de giftes grønne liv. De har samme fasong som livet, og i tillegg smale ermer med splitt ved håndleddet. Ermtrøya lages i klede eller vadmel, og kantes med mønstrede band.

Lasketrøya er sidere enn livet og ermtrøya, og har isydde kiler som danner vidde fra livlinja og ned. Trøya lages i klede eller vadmel, med rosemønstrede kanteband. Foran lukkes trøya med skjulte hekter.

Halstørkle, understakk og strømper

Det brukes silketørkle i halsen. Understakken er som til den andre bunadvarianten, og akkurat som til den brukes røde strømper til bunaden.

Metall

Det brukes enkel halsknapp i halvskjorta.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anna Gregoriusdotter Skaar: Tysnesbunaden

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg