Kvinnebunad fra Trysil

Kvinnebunad fra Trysil
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunad fra Trysil er en bunad som ble komponert i 1939, av Trysil-gruppen av Norges Husmorforbund. Halfdan Arneberg var involvert i utforminga av broderimønsteret som skal ha opphav i noen utskårne skjeer som mest sannsynlig er skåret av John S. Moren (1845–1923).

Fasongen på bunaden har ikke noe forbilde i lokal draktskikk, men er valgt ut fra hva som ble oppfattet som «vanlig» bunadfasong. Etter hvert er bunaden supplert med ei ny lue, en kep og ei trøye. Det er også komponert ei brudekrone som leies ut og brukes sammen med bunaden.

Draktdeler

Livkjole

Livet har firskåren halsringing. Det lukkes med sølvkjede som snøres gjennom ringformede sølvmaljer på undersida av framkantene, eller tinnmaljer festet utenpå framkantene. Livet er kantet med rustrøde ullband, og har flerfarget ullgarnsbroderi på framstykkene og ryggen.

Stakken er rynket øverst, og sydd sammen med livet, og begge deler lages i svart ullstoff. Nederst har den kant av samme rustrøde ullband som på livet, og over der er det broderte motiv som går rundt stakken.

Skjorte

Det er ikke kjent hva som er forbildene for broderiet på skjorta, men det fins i to ulike utgaver. Skjorta er i lin eller bomull, og lenge ble stoffet håndvevd. Skjortebroderiet er både på halskragen, skuldrene, håndlinningene og på hver side av halssplitten.

Lomme

Løslomma lages i samme materiale som livkjolen. Foran er den brodert med et av motivene fra stakken, og den henger i en metallkrok med lås, i ei trådhempe i livet.

Hodeplagg

Den første lua til bunaden består av en pull med tre stykker, sydd fast til en oppbrettet brem som står opp foran. Lua har samme materiale som livkjolen, og bremmen er kantet med samme rustrøde band. Det er broderi både på pullen og bremmen. Lua har knyteband under haka. Denne lua var det eneste alternativet fram til 1973, da ei ny lue kom i bruk i tillegg.

Denne lua har fasong som de tradisjonelle rynkeluene i Trysil, og mønsteret er hentet fra ei konfirmasjonslue fra 1840-tallet. Originalen var i lyserød silke, men til bunaden lages lua i samme stoff som livkjolen. Lua har glatt pannestykke som går sammen under pullen bak. Pullen er rundet og er rynket til pannestykket. Det er broderi på pannestykket, og dette er også kantet med samme rustrøde band som livkjolen.

Ytterplagg

Det lages to ulike ytterplagg til bunaden: kep og trøye. Begge kom til på 1950-tallet. Både kepen og trøya lages i samme stoff som bunaden. Trøya har hel rygg og er nokså kort – den går til litt over livlinja. Den har vide ermer som er rynket på skuldrene, og de går ikke lenger enn at håndlinningene på skjorta syns. Både ermene og framstykkene er kantet med det rustrøde ullbandet, og nederst på framkantene er det et brodert motiv. Trøya lukkes med tinnhekte i halsen.

Kepen er sid, og framkantene har det samme rustrøde ullbandet som resten av bunaden. Den lukkes med sølvhekte i halsen.

Understakk og strømper

Det brukes en understakk i rustrødt bomullsstoff, og svarte eller rustrøde (som banda på resten av bunaden) strømper.

Metall

Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden, men en anbefaler å bruke oksidert sølv. Sølvhekta til kepen er utviklet særskilt til bunaden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg