Kvinnebunaden fra Sotra bærer preg av renessansemote. Mot slutten av 1800-tallet ble «nasjonalen» (en variant av hardangerbunaden) tatt i bruk som bunad, før man etter andre verdenskrig gikk mer tilbake til gamle draktskikker fra Sotra.
Faktaboks
Gunvor Ingstad Trætteberg arbeidet gjennom mange år med draktskikken i Hordaland, og spesielt på Sotra. Hun gjorde feltarbeid på vegne av Historisk Museum i Bergen, og hadde opplegget klart for ei stor avhandling om emnet. Den avhandlinga ble aldri realisert, men en del av feltarbeidet resulterte i ei stor utstilling ved Historisk Museum i Bergen i 1951. Det innsamlede materialet fikk husmorlaget på Sotra til å ta opp arbeidet med en egen kvinnebunad fra Sotra, og fra da av avløste denne bunaden «nasjonalen» som hadde vært i bruk i over 50 år.
Klesskikken på Sotra bærer som flere andre steder i Hordaland preg av renessansemote, med de sterke fargekontrastene mellom rødt og grønt, og livene med bringeduk og snøremaljer. Den tradisjonelle folkedraktskikken holdt seg lenge, og enkelte elementer av den var i bruk blant eldre kvinner til etter andre verdenskrig.
Det er først og fremst draktskikken til gifte kvinner som er tatt opp igjen i bunaden, som vises gjennom fargebruken på livet. En regner videre med at draktskikken på Sotra og i Austevoll har vært felles, og at det er fordi bunadene er skapt i ulike tidsperioder de ser ulike ut.
Sotra Husflidslag fører i dag bunadarbeidet videre, og ønsker at flest mulig elementer av den tradisjonelle draktskikken skal vises i bunadene. En jobber derfor med å ha tilgjengelig materialer til silkeforkle, strikketrøyer og utenpåtrøyer og hodeplagg. En har også satt i produksjon mange ulike bringeduker og belter på bakgrunn av de registreringene som foreligger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.