Sotrabunad (kvinne)

Den lokale betegnelsen på livet er løstikk, og de gifte kvinnenes liv var i grønt klede, mens de ugifte brukte rødt klede. Slik er det til bunaden i dag også. Livet har tett skjæring i halsen, og er kantet med rødt og gult band, kalt krokakvarding. Innenfor dette bandet er det ei hvit perlelisse. Livet snøres med tre par sølvmaljer og sølvkjede, trekje foran. En pynter gjerne livet med ett eller to par borespenner eller jomfruspenner foran.

Det lages ulike bringeduker, enten med perlebroderi, broderi i ullgarn eller kombinasjoner av ullgarn og perler. De er gjerne kantet med svart fløyelsband øverst, som igjen kan være dekorert med perler.

Det brukes belte brodert med ullgarn eller perler. I tillegg kan gifte kvinner bære stølebelte med gylte støler. Stølebeltet har rød bunn som er kantet med grønt. Beltene lukkes med sølvspenne.

Det brukes rynket stakk til bunaden, og den lages i svart ullstoff. Linninga øverst er dekorert med rosemønstret band, og nederst har stakken en grønn kant. De bevarte gamle stakkene hadde ikke denne kanten nederst, men det skal være nevnt i skiftemateriale.

Bunaden har skjorte i lin eller bomull, tett rynket ved halskrage og på ermene. Den har broderi i uttrekkssøm eller tettsøm på krage og linninger samt innfelt broderi på bringestykket.

Det forkleet som var utgangspunkt for bunaden, var i silke. Dette ble lagd i ull da bunaden ble skapt, og det blir det fortsatt. Det blir håndvevd i svart ull med gule, grønne og røde striper nedover. De samme stripene går også på tvers nede på forkleet, slik at det dannes et rutemønster. I tillegg har en tatt opp igjen forkleet i silke.

Sotra og Austevoll har hatt samme type hodeplagg, med lue og skaut for både ugifte og gifte. Detaljer på hodeplaggene skilte sivil status fra hverandre. Dette hodeplagget var i tradisjonell bruk av eldre kvinner ei tid innpå 1900-tallet, men er i liten grad tatt opp igjen i bunadbruken. For beskrivelse av påkledning, se artikkelen Kvinnebunad fra Austevoll.

Under livet bruker gifte kvinner den såkalte raudtrøya, som lages i rødt ullstoff. Ugifte bruker grønn trøye. Den er kantet med rosemønstrete band med svart bunn, eller krokakvarding. Trøya har samme halsskjæring som livet, og er ellers i tilnærmet primærsnitt.

I tillegg fins ei trøye i mørkt ullstoff, til å ha utenpå livet igjen.

Det brukes svarte strømper til bunaden.

En fester halsknapp og ei eller to søljer foran i skjorta samt mansjettknapper i ermene. Snøremaljene, kjedet og borespennene er også i sølv. Beltet for gifte kvinner har både spenne og støler i sølv, mens de broderte beltene har spenne i sølv. Mye av sølvet er forgylt, og det er flere produsenter som lager sølv med utgangspunkt i tradisjonelt vestlandssølv.