Kvinnebunad fra Sotra

Bunaden for gift kvinne, med det tradisjonelle hodeplagget, mørk utapåtrøye og stølebelte som viser sivilstatus.

Kvinnebunad fra Sotra
Av /Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Sotra
/Norsk bunadleksikon.

Gifte kvinner bruker grønt liv med røde ermer, mens ugifte bruker rødt liv med grønne ermer.

Kvinnebunad fra Sotra
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Sotra bærer preg av renessansemote. Mot slutten av 1800-tallet ble «nasjonalen» (en variant av hardangerbunaden) tatt i bruk som bunad, før man etter andre verdenskrig gikk mer tilbake til gamle draktskikker fra Sotra.

Gunvor Ingstad Trætteberg arbeidet gjennom mange år med draktskikken i Hordaland, og spesielt på Sotra. Hun gjorde feltarbeid på vegne av Historisk Museum i Bergen, og hadde opplegget klart for ei stor avhandling om emnet. Den avhandlinga ble aldri realisert, men en del av feltarbeidet resulterte i ei stor utstilling ved Historisk Museum i Bergen i 1951. Det innsamlede materialet fikk husmorlaget på Sotra til å ta opp arbeidet med en egen kvinnebunad fra Sotra, og fra da av avløste denne bunaden «nasjonalen» som hadde vært i bruk i over 50 år.

Klesskikken på Sotra bærer som flere andre steder i Hordaland preg av renessansemote, med de sterke fargekontrastene mellom rødt og grønt, og livene med bringeduk og snøremaljer. Den tradisjonelle folkedraktskikken holdt seg lenge, og enkelte elementer av den var i bruk blant eldre kvinner til etter andre verdenskrig.

Det er først og fremst draktskikken til gifte kvinner som er tatt opp igjen i bunaden, som vises gjennom fargebruken på livet. En regner videre med at draktskikken på Sotra og i Austevoll har vært felles, og at det er fordi bunadene er skapt i ulike tidsperioder de ser ulike ut.

Sotra Husflidslag fører i dag bunadarbeidet videre, og ønsker at flest mulig elementer av den tradisjonelle draktskikken skal vises i bunadene. En jobber derfor med å ha tilgjengelig materialer til silkeforkle, strikketrøyer og utenpåtrøyer og hodeplagg. En har også satt i produksjon mange ulike bringeduker og belter på bakgrunn av de registreringene som foreligger.

Draktdeler

Liv

Den lokale betegnelsen på livet er løstikk, og de gifte kvinnenes liv var i grønt klede, mens de ugifte brukte rødt klede. Slik er det til bunaden i dag også. Livet har tett skjæring i halsen, og er kantet med rødt og gult band, kalt krokakvarding. Innenfor dette bandet er det ei hvit perlelisse. Livet snøres med tre par sølvmaljer og sølvkjede, trekje foran. En pynter gjerne livet med ett eller to par borespenner eller jomfruspenner foran.

Bringeduk og belte

Det lages ulike bringeduker, enten med perlebroderi, broderi i ullgarn eller kombinasjoner av ullgarn og perler. De er gjerne kantet med svart fløyelsband øverst, som igjen kan være dekorert med perler.

Det brukes belte brodert med ullgarn eller perler. I tillegg kan gifte kvinner bære stølebelte med gylte støler. Stølebeltet har rød bunn som er kantet med grønt. Beltene lukkes med sølvspenne.

Stakk

Det brukes rynket stakk til bunaden, og den lages i svart ullstoff. Linninga øverst er dekorert med rosemønstret band, og nederst har stakken en grønn kant. De bevarte gamle stakkene hadde ikke denne kanten nederst, men det skal være nevnt i skiftemateriale.

Skjorte

Bunaden har skjorte i lin eller bomull, tett rynket ved halskrage og på ermene. Den har broderi i uttrekkssøm eller tettsøm på krage og linninger samt innfelt broderi på bringestykket.

Forkle

Det forkleet som var utgangspunkt for bunaden, var i silke. Dette ble lagd i ull da bunaden ble skapt, og det blir det fortsatt. Det blir håndvevd i svart ull med gule, grønne og røde striper nedover. De samme stripene går også på tvers nede på forkleet, slik at det dannes et rutemønster. I tillegg har en tatt opp igjen forkleet i silke.

Hodeplagg

Sotra og Austevoll har hatt samme type hodeplagg, med lue og skaut for både ugifte og gifte. Detaljer på hodeplaggene skilte sivil status fra hverandre. Dette hodeplagget var i tradisjonell bruk av eldre kvinner ei tid innpå 1900-tallet, men er i liten grad tatt opp igjen i bunadbruken. For beskrivelse av påkledning, se artikkelen Kvinnebunad fra Austevoll.

Trøye

Under livet bruker gifte kvinner den såkalte raudtrøya, som lages i rødt ullstoff. Ugifte bruker grønn trøye. Den er kantet med rosemønstrete band med svart bunn, eller krokakvarding. Trøya har samme halsskjæring som livet, og er ellers i tilnærmet primærsnitt.

I tillegg fins ei trøye i mørkt ullstoff, til å ha utenpå livet igjen.

Strømper

Det brukes svarte strømper til bunaden.

Metall

En fester halsknapp og ei eller to søljer foran i skjorta samt mansjettknapper i ermene. Snøremaljene, kjedet og borespennene er også i sølv. Beltet for gifte kvinner har både spenne og støler i sølv, mens de broderte beltene har spenne i sølv. Mye av sølvet er forgylt, og det er flere produsenter som lager sølv med utgangspunkt i tradisjonelt vestlandssølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg