Kvinnebunaden fra Sirdal er utarbeidet av Ingrid Ousdal Løge i perioden 1947 til 1954. Den bygger hovedsakelig på skriftlige og muntlige kilder fra 1700- og 1800-tallet. Bunaden ble utarbeidet med råd fra daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål.
Faktaboks
En har en del kilder som forteller om draktskikken i Sirdal, blant annet muntlig tradisjon som ble samlet i boka til Sigrun Skar på 1950-tallet. Enkelte eldre kvinner gikk tradisjonelt kledd såpass lenge at en kunne få god informasjon om dette i første halvdel av 1900-tallet. Denne klesskikken var Ingrid Løge også godt kjent med, men hun ønsket å lage en bunad som tok utgangspunkt i eldre draktskikk. Derfor ble stiftamtmann Daniel Korens opptegnelser og eldre skiftebrev viktige kilder.
Bunaden har utgangspunkt i det en kjente til av folkedraktskikken i området, men er ikke direkte kopiert etter tilsvarende gamle plagg. Broderiene på skjorta og mønstrene på de vevde banda samt sølvet er nokså nøyaktig kopiert, mens bunaden for øvrig er lagd slik en antok at de gamle klærne så ut. Dette var en vanlig fremgangsmåte for bunadarbeid på midten av 1900-tallet, og Landsnemnda for bunadsspørsmål deltok også aktivt i bunadarbeid av denne typen.
I nyere tid er det Sirdal Husflidslag som har ført arbeidet med bunaden videre. De holder kurs i søm av bunaden, og har også kontinuerlig produksjon av enkeltdeler for salg. Både belte, seler og forkle til bunaden håndveves av husflidslagets medlemmer.
Bunaden lages også i barnestørrelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.