Strømpene har mønsterfelt i avvikende farge
/Sirdal Husflidslag.
Kvinnebunad fra Sirdal
/Sirdal Husflidslag.
Sølv til kvinnebunaden
/Lærdal reklamebyrå.
Manns- og kvinnebunad fra Sirdal
/Sirdal Husflidslag.
Detalj av livet med snøring og sølvspenner
/Sirdal Husflidslag.

Kvinnebunaden fra Sirdal er utarbeidet av Ingrid Ousdal Løge i perioden 1947 til 1954. Den bygger hovedsakelig på skriftlige og muntlige kilder fra 1700- og 1800-tallet. Bunaden ble utarbeidet med råd fra daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål.

Faktaboks

En har en del kilder som forteller om draktskikken i Sirdal, blant annet muntlig tradisjon som ble samlet i boka til Sigrun Skar på 1950-tallet. Enkelte eldre kvinner gikk tradisjonelt kledd såpass lenge at en kunne få god informasjon om dette i første halvdel av 1900-tallet. Denne klesskikken var Ingrid Løge også godt kjent med, men hun ønsket å lage en bunad som tok utgangspunkt i eldre draktskikk. Derfor ble stiftamtmann Daniel Korens opptegnelser og eldre skiftebrev viktige kilder.

Bunaden har utgangspunkt i det en kjente til av folkedraktskikken i området, men er ikke direkte kopiert etter tilsvarende gamle plagg. Broderiene på skjorta og mønstrene på de vevde banda samt sølvet er nokså nøyaktig kopiert, mens bunaden for øvrig er lagd slik en antok at de gamle klærne så ut. Dette var en vanlig fremgangsmåte for bunadarbeid på midten av 1900-tallet, og Landsnemnda for bunadsspørsmål deltok også aktivt i bunadarbeid av denne typen.

I nyere tid er det Sirdal Husflidslag som har ført arbeidet med bunaden videre. De holder kurs i søm av bunaden, og har også kontinuerlig produksjon av enkeltdeler for salg. Både belte, seler og forkle til bunaden håndveves av husflidslagets medlemmer.

Bunaden lages også i barnestørrelser.

Draktdeler

Liv

Livet lages i rødt vadmel og er kantet med grønt ullstoff. Foran lukkes livet med sølvkjede som snøres gjennom maljeband som er sydd fast på hver side av åpningen foran. Livet holdes oppe av seler i samme stoff som livet.

Stakk

Stakken lages i det samme røde vadmelsstoffet som livet, og fargen kalles lokalt for blankt rødt. Fargen har utgangspunkt i en bevart stakk fra Liland i Sirdal. Fra tradisjonsmaterialet som Sigrun Skar presenterte i boka Agderbunader, ser en at rød stakk ble brukt i forbindelse med bryllup i Sirdal.

Nederst har bunadstakken en brei kant av det samme grønne stoffet som livet er kantet med. Stakken holdes oppe av vevde seler. Disse går utenpå livet, og festes til livet med ei sølje på hver side foran, samt med ei oval sølje på hver side foran – over livet – som holder selene samlet.

Belte

Det hører et vevd belte til bunaden, Dette lukkes med sølvspenne foran, og derfra henger de to belteendene ned utenpå forkleet. I endene er det frynser.

Skjorte

Skjorta lages i hvitt lin med hvitsømsdekor. Broderiteknikkene kalles Sirdals-tagger, krogsaum, kattfar, kjedesaum, fribordsaum og gluggfald. Skjorta lukkes med dobbel halsknapp og ei til to søljer foran, samt mansjettknapper i ermene.

Forkle

Det er lansert to forklær til bunaden. Det mørke, vevde forkleet ble lansert som søndagsforkle, mens det hvite skulle være høytidsforkle. Det mørke veves i svart ullstoff, med tverrstriper i gult, grønt, hvitt og rødt nederst. Det hvite forkleet er i lin.

Hodeplagg

Det er lansert to hodeplagg til bunaden, og begge brukes av både ugifte og gifte kvinner. Det ene er lansert sammen med svart forkle til søndagsbunad, og er et svart tørkle i ullstoff med påsydde ullfrynser. Det andre er i hvitt lin.

Tørkleet knytes på samme måte som plagget i Setesdal. Det legges i snipp, legges over hodet, endene krysses under snippen i nakken og trekkes opp på hodet igjen, der de knytes.

Trøye

Det er lagd ei trøye i samme stoff som liv og stakk, med firskåren halsringing og broderi langs kantene. Broderiet er i fribordsøm, kjedesøm og kontursøm i samme farger som forklebordene. Ermene er rynket til skulderpartiet, og smalner ned mot håndleddet, der de avsluttes med broderi som foran. Trøya lukkes ikke, men har fire sølvmaljer som dekor på hver side foran.

Strømper

Det er lagd egne strømper til bunaden. De strikkes i rødt ullgarn, med et grønt mønsterfelt på utsida av ankelen.

Metall

Det er utarbeidet eget sølv til bunaden, med utgangspunkt i bevart draktsølv fra området.

Sølvsmedverkstedet til Folke Helle på Finnøy i Rogaland, og T.K. Helle i Mandal, har videreført produksjonen av smykkene. Det består av dobbel halsknapp med heng, ei hjertesølje med runde løv, ei til to bolesøljer, runde og ovale søljer til selene, maljeband og lenke, pyntemaljer, pynteknapper samt to ulike spenner. I tillegg er det utformet en del smykker etter inspirasjon fra det andre sølvet, som ulike typer ørepynt og ei hjertesølje i filigransteknikk. Deler av sølvet er forgylt, og deler av det er sølvfarget.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg