Kvinnebunad fra Sigdal-Eggedal

Kvinnebunad fra Sigdal-Eggedal
/Norsk bunadleksikon.
Sigdal-Eggedal-Krødsherad - Hoffart I 2C
.
Sigdal-Eggedal-Krødsherad - Lienbunad I 2A
.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Sigdal-Eggedal ble utarbeidet i 1938-1939 av Sigdal Bondekvinnelag i samarbeid med Heimen Husflid og Carsten Lien. Lien var overlærer på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I denne perioden var det vanlig at man tok utgangspunkt i gamle draktplagg, men utformet de nye bunadene nokså fritt i forhold til det gamle draktmaterialet.

Det fins flere varianter av kvinnebunader fra Sigdal-Eggedal-Krødsherad og Flå. Historisk er dette ett felles draktområde, men dagens bunader lages med litt ulikt utgangspunkt og etter ulike idealer. De presenteres derfor i egne artikler. Denne bunaden var den første som ble tatt i bruk, og den føres fortsatt av Heimen Husflid i Oslo og noen lokale produsenter.

Bunaden ble også mye brukt i Krødsherad. Etter hvert kom det ønske om å revidere bunaden, og dette skjedde på 1950-tallet; både Heimen og Carsten Lien var involvert i arbeidet. I dag forhandles bunaden med litt ulike variasjoner både i Oslo og lokalt i Buskerud.

Brudedrakt

Det er også lagd ei brudedrakt med utgangspunkt i denne bunaden, og den var ferdig i 1939.

Til forskjell fra den vanlige bunaden brukes rød stakk med brodert bord nederst. Forkleet er hvitt med blondekant nederst og mellomverk litt opp fra nederkanten. Det er også lagd ei brudesmekke som dekker hele bringeåpningen på trøya, og den festes med søljer.

De gamle kronene er både i sølv, forgylt messing og i perlearbeid. Gamle kroner er delvis fortsatt i bruk, men i tillegg har Inger Lise Kolsrud lagd ei brudekrone etter mal fra de bevarte gamle kronene. Til drakta brukes brudedaler i kjede samt ett eller to sølvbelter. Bruden bærer mer sølv enn det som er vanlig til festbunaden.

Draktdeler

Liv

Til tross for at det meste av det gamle draktmaterialet viste at livene i dette området var korte – og altså preget av empiremoten tidlig på 1800-tallet – valgte en å lage de nye bunadlivene side, slik at de gikk til livlinja. En beholdt de tradisjonelle skjælingene: den stive, utoverbøyde bølgekanten i ryggen. En lagde også fronten med hekter oppe og nede og et åpent parti på midten, slik de gamle skjælingslivene hadde, men siden bunadlivet ble sidere, ble åpningen større. Det skal visstnok være bevart slike side liv i området.

Livet er kantet med metallkniplinger og lages i rødt ullstoff, ulldamask eller silkedamask.

Det er også tatt i bruk bringeduk til bunaden. Denne er perlebrodert og festes i åpningen på livet.

Stakk

Det er ikke bevart noen stakker som hører til side liv, slik det er brukt til bunaden. En har derfor tatt utgangspunkt i stakkeborder til draktperioden med høye liv, og tilpasset disse til det side livet.

Bunadstakken har en broderibord nederst, med tre ulike mønsterkombinasjoner; den som ble lagd først, kalles Carsten Lien-borden i flerfarget variant, og Båsum-borden etter gården den ble funnet på, når den holdes i samme rødtoner som originalen. De to andre mønstrene kommer fra gårdene Hoffart og Hunstad. Etter revisjonen på 1950-tallet ble det enda en stakkebord å velge i. Den er fra Krødsherad og stammer fra «Trulse-Raaen». Noen har også kelimvevde band nederst på stakken.

Stakken er i blått eller svart ullstoff, og har et glatt parti foran, men er ellers tett rynket til linninga. Stakken holdes oppe av seler.

Skjorte

Det brukes hvit linskjorte til bunaden, med enten hvitsøm eller flerfarget rosesøm. Det er broderi på halskrage og mansjetter.

Forkle

Det er komponert brodert forkle til bunaden, med små roser strødd utover stoffet, og en avsluttende bord nederst. Det har utgangspunkt i restene av et forkle fra Hagajordet. Forkleet er rynket i overkant, og det festes til stakken med hekter.

Lomme

Det er utarbeidet lomme i stakkestoffet med røde kanteband. Lomma er brodert med flerfarget ullgarnbroderi i rosemønster.

Hodeplagg

Lua er brodert med mønster i stil med stakken, forkleet og lomma. Lua har halvmåneformet bakstykke og glatt pannestykke som skrår ut ved ørene, men er uten knyteband.

Ytterplagg

Det er lagd både trøye og kep til bunaden. Trøya er i svart eller mørkeblått klede med broderte kanter eller kanter av silkeband. Kepen er i tofarget ulldamask eller rustrødt ullstoff. Ellers brukes svart ullsjal med frynser.

Tilbehør

Det brukes svarte strømper, og en understakk av et solid bomullsmateriale. Når en bruker trøye, hører det også med silketørkle i halsen. En del bruker dette også til livet.

Metall

Det er kopiert gammelt sølv fra distriktet som brukes til bunaden. Det er vanlig å ha ei lita sølje eller ei nål i halsen, og ei eller to bringesøljer. Sølvet skal ikke dekke bringeduken, men kan sitte i bringa om en ikke har bringeduk. Trøya har et sett hekter som sitter øverst, og en del har også flyttet slike hekter over på livet.

Lommelåsen er i messing, sølv eller sølvplett. Det er bevart gamle skospenner i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg