Bunad fra Sigdal-Eggedal (kvinne)

Til tross for at det meste av det gamle draktmaterialet viste at livene i dette området var korte – og altså preget av empiremoten tidlig på 1800-tallet – valgte en å lage de nye bunadlivene side, slik at de gikk til livlinja. En beholdt de tradisjonelle skjælingene: den stive, utoverbøyde bølgekanten i ryggen. En lagde også fronten med hekter oppe og nede og et åpent parti på midten, slik de gamle skjælingslivene hadde, men siden bunadlivet ble sidere, ble åpningen større. Det skal visstnok være bevart slike side liv i området.

Livet er kantet med metallkniplinger og lages i rødt ullstoff, ulldamask eller silkedamask.

Det er også tatt i bruk bringeduk til bunaden. Denne er perlebrodert og festes i åpningen på livet.

Det er ikke bevart noen stakker som hører til side liv, slik det er brukt til bunaden. En har derfor tatt utgangspunkt i stakkeborder til draktperioden med høye liv, og tilpasset disse til det side livet.

Bunadstakken har en broderibord nederst, med tre ulike mønsterkombinasjoner; den som ble lagd først, kalles Carsten Lien-borden i flerfarget variant, og Båsum-borden etter gården den ble funnet på, når den holdes i samme rødtoner som originalen. De to andre mønstrene kommer fra gårdene Hoffart og Hunstad. Etter revisjonen på 1950-tallet ble det enda en stakkebord å velge i. Den er fra Krødsherad og stammer fra «Trulse-Raaen». Noen har også kelimvevde band nederst på stakken.

Stakken er i blått eller svart ullstoff, og har et glatt parti foran, men er ellers tett rynket til linninga. Stakken holdes oppe av seler.

Det brukes hvit linskjorte til bunaden, med enten hvitsøm eller flerfarget rosesøm. Det er broderi på halskrage og mansjetter.

Det er komponert brodert forkle til bunaden, med små roser strødd utover stoffet, og en avsluttende bord nederst. Det har utgangspunkt i restene av et forkle fra Hagajordet. Forkleet er rynket i overkant, og det festes til stakken med hekter.

Det er utarbeidet lomme i stakkestoffet med røde kanteband. Lomma er brodert med flerfarget ullgarnbroderi i rosemønster.

Lua er brodert med mønster i stil med stakken, forkleet og lomma. Lua har halvmåneformet bakstykke og glatt pannestykke som skrår ut ved ørene, men er uten knyteband.

Det er lagd både trøye og kep til bunaden. Trøya er i svart eller mørkeblått klede med broderte kanter eller kanter av silkeband. Kepen er i tofarget ulldamask eller rustrødt ullstoff. Ellers brukes svart ullsjal med frynser.

Det brukes svarte strømper, og en understakk av et solid bomullsmateriale. Når en bruker trøye, hører det også med silketørkle i halsen. En del bruker dette også til livet.

Det er kopiert gammelt sølv fra distriktet som brukes til bunaden. Det er vanlig å ha ei lita sølje eller ei nål i halsen, og ei eller to bringesøljer. Sølvet skal ikke dekke bringeduken, men kan sitte i bringa om en ikke har bringeduk. Trøya har et sett hekter som sitter øverst, og en del har også flyttet slike hekter over på livet.

Lommelåsen er i messing, sølv eller sølvplett. Det er bevart gamle skospenner i messing.