Til bunaden hører to stakker, som alltid lages i par: understakk og svartestakk – utenpåstakken. En kan gå i bare understakken, men det regnes som mindre fint enn om en bruker begge stakkene. I tradisjonell bruk var det strenge normer for når en kunne vise seg i understakk og når en ikke kunne gjøre det.
Understakken lages i dag av hvitt klede, mens det tidligere ble brukt vadmel. Den består av sju deler: Breddene foran og bak er rette deler, mens det i sidene er fire skrådde bredder. Nederst har den en kant som kalles skoren. Skoren til understakken er bygd opp av tøyremser i ulike bredder. Oppbygginga av skoren er lik for understakken og svartestakken, men farger og materialer er ulike. Tøyremsene har egne navn. Nederst på understakkskoren er listi, deretter nedre skoren, så en kvåre, så øvre skoren og øverst øvre kvåren. På understakken er list og kvårer svarte, mens øvre og nedre skoren er av hvitt vadmel.
I overkant er understakken rynket sammen med fem tråder. Oppluten går bare på baksida av stakken, mens det foran er såkalte linor. Disse kan være like på understakken og svartestakken, og består av svart klede med løyesaum i tillegg til en smal kant av grønt klede. På svartestakken kan lina også være av grønt klede med løyesaum på.
Oppluten til understakken lages av hvitt vadmel, et stykke svart klede og fire såkalte stolpar av klede; to på hver side av midten. Det kan være løyesaum på både stolpane og det svarte kledet i overkant. Midt på oppluten festes to seler, som kalles faslar. De festes tett inntil hverandre og noe på skrå. Foran festes de til lina der løyesamuen slutter helt ut på sidene. Til understakken er de ca. tre centimeter breie, og er lagd av vadmel som er kledd med svart klede utenpå.
Svartestakken har også skore som understakken, men med flere farger. Listi er av hvitt vadmel med rødt klede utenpå; den nedre skoren er av svart vadmel, og deretter er det en kvåre av rødt klede. Den øvre skoren er av svart vadmel, mens den øvre kvåren er av grønt klede. Bak på svartestakken er den såkalte foddi som er felt, altså tett plissert med tråder. Ellers er svartestakken rynket sammen øverst, akkurat som understakken, og den er så kort at skoren på understakken er synlig.
Oppluten til svartestakken er også lagd av hvitt vadmel; øverst er den kledd med svart klede. På det svarte kledet er det brodert med løyesaum. Sjøl om utforminga av broderiet er individuell, skjer det innenfor gitte rammer. Under den svarte kanten kles oppluten med rødt klede, som så er dekorert med sølvfargede band.
Faslane på svartestakken er gjerne litt breiere enn på understakken, ca. fire centimeter. De er lagd av samme materialer og montert til opplut og list på samme måte som på understakken. Forskjellen er at de er dekorert. Dekoren kan variere en del, men består alltid av løyesaum.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.