Kvinnebunad fra Sør-Valdres

Bunad fra Sør-Valdres
Av /Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunaden har skjøteliv som lokalt kalles skjarteliv. Stakken er i damask, forkledet i bomull, og lua lages i ulike materialer.

Kvinnebunad fra Sør-Valdres
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Sør-Valdres er rekonstruert etter draktplagg fra første delen av 1800-tallet, og alle plagg er nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle plagg. Det er Grethe Rudi Bråten som har stått for rekonstruksjonen. Bunaden er ikke lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet for uttalelse.

En regner med at draktskikken i Valdres var noe ulik i de sørligste og de nordligste områdene. Mens bunaden med bringeduk er rekonstruert etter plagg fra Vang og Slidre, har denne utgangspunkt i draktplagg fra sørdelen av Valdres. Men det er noe usikkert hvor skillene mellom de to parallelle drakttradisjonene har gått.

Det er folkedraktskikken slik den var i første del av 1800-tallet, som ligger til grunn for rekonstruksjonen. Et såkalt skjarteliv fra dette området var tydeligvis kjent allerede den tida Hulda Garborg jobbet med bunad fra Valdres, tidlig på 1900-tallet. Men på den tida var det ikke aktuelt å rekonstruere den gamle draktskikken, det var viktigere å hente ut elementer som kunne føres videre gjennom fritt komponerte bunader.

Draktdeler

Liv

Den lokale betegnelsen er skjarteliv, etter skjøtene på livet. Det er foreløpig registert fem–seks slike liv, og en har forsøkt å gjenskape noe av variasjonen i bunadlivet. Det brukes derfor ulike stoff – gjerne rosemønstrete damaskstoff. Noen av dem har innvevde roser i flere farger.

Livet har høy livlinje og påsydd kappe fra livlinja og nedover hoftene. Kappa er glatt foran og rynket bak. Ryggsømmene går nesten sammen midt bak, et trekk som viser preg av de klassiske idealene rundt 1800. Foran er livet lukket med skjulte hekter.

Stakk

Stakken har utgangspunkt i bevarte brudestakker ved Valdres Folkemuseum. Den stakken som er kopiert, er en rød brudestakk i ulldamask med en metallknipling. Til bunaden lages stakken i svart eller mørkeblå ulldamask, og uten kniplingen fordi en regner med at den – akkurat som rødfargen – var forbeholdt bruden. Stakken er foldelagt i små folder til ei linning i livet.

Belte

Det brukes stølebelte med messingstøler festet til rødt ullstoff. Beltet bæres utenpå livet. Bruken av slike belter til denne draktskikken er noe usikker.

Skjorte

Bunaden har skjorte i hvitt lin, med hvitsøm i tellesømteknikk på halskrage og ermelinninger.

Forkle

Det er bevart et bomullsforkle med trykt dekor, som nå er ved Valdres Folkemuseum. Til bunaden brukes en kopi av dette forkleet eller andre bomullsforklær som stilmessig passer inn. Det gamle forkleet har trykt, brunt mønster på ubleiket bunn. I overkanten har det løpegang som rynkes sammen med et band.

Hodeplagg

Det er kopiert ei lue fra Bagn bygdesamling til bunaden. Det er ei lue i brun fløyel brodert med silkegarn, og er den samme lua som var utgangspunktet for broderiet på den eldste broderte valdresbunaden. Som alternativ brukes luer med samme fasong, sydd i ulike mønstrete silkestoffer. Luene festes med knyteband under haka. De er såkalte pulluer, som er luer med tilnærmet firkantet pull, glatt tilsydd et tilnærmet rektangulært pannestykke som går ned i to spisser ved ørene. Lokalt kalles lua for kjakalue.

Strømper

Det brukes svarte eller blå strømper til bunaden.

Metall

Det er ikke kopiert eget sølv til bunaden, men en bruker gjerne de modellene som lages etter tradisjonelt valdressølv. Det brukes gjerne to søljer i skjorta samt mansjettknapper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg