Kvinnebunad fra Rollag

Kvinnebunad fra Rollag
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Rollag er kopiert etter gamle plagg fra Rollag, men det er ikke dokumentert at plaggene hører til samme tidsperiode. Bunaden følger derfor ikke forutsetningene for en fullstendig rekonstruksjon etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper. Bunaden ble tatt i bruk allerede tidlig på 1900-tallet og har hatt til dels ulik utforming fra de første bunadene som ble lagd, til dagens bunader.

Egentlig regnes hele Øvre Numedal som ett draktområde, og det er bare fordi denne bunaden har hentet sitt kildemateriale fra Rollag, at den kalles Rollagsbunad.

Draktdeler

Bunaden har varierende materialer i liv, lue og forkle
/Norsk bunadleksikon.

Liv

Livet til Rollagsbunaden er fra omtrent samme tidsperiode som den ene bunaden Gunhild Aasen har rekonstruert, ca. 1810–1840.

Kvinnebunad fra Rollag
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er bevart flere skjælingsliv i Rollag, fra tidlig 1800-tall. De er – i motsetning til de yngre omslagslivene – laget i mange ulike kjøpte stoffer: silke, silkedamask og ulldamask. De er ofte pyntet med metallband, og har et annet snitt enn omslagslivene. Disse livene går ikke om hverandre foran og hektes bare sammen på ett punkt, med skjulte hekter eller sølvhekter. Skjælingene i ryggen er også større enn på de yngre livene.

Materialbruk og utforming på bunadlivet har variert gjennom tida, helt fra bunaden ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet. I dag prøver en å kopiere de gamle livene så nøyaktig som mulig, både med hensyn til materialer og snitt.

Trøye

Det kan brukes samme trøye til denne bunaden som til den rekonstruerte bunaden fra Numedal, fra periode 3 (1810–1840).

Stakk

Til denne bunaden brukes det svart ulltøy i stakken. Stakken er tett rynket, med tre rynketråder til ei smal linning som sitter litt over livlinja. Stakken blir holdt oppe av seler av vevde band. Midt foran har stakken et glatt parti. Nederst har den en skoning i avvikende farge. Det heter seg at både rød og grønn skoning var brukt fra gammelt av. Skoninga vises som en smal kant på framsida av stakken. Det er bevart en stakk med grønn skoning utenpå stakken, og en rød tittekant over skoninga. Denne er kopiert og mye brukt til bunaden.

Skjorte

Det er brukt forskjellige skjorter til bunaden. De tidligste bunadene hadde gjerne skjorter som lignet motepregede bluser tidlig på 1900-tallet. Etter hvert begynte en å kopiere gamle skjorter mer nøyaktig, og både lin og bomull er i bruk i dag.

Bunadskjorta har mangefarget broderi på halskrage og ermelinninger. De lages i forskjellige teknikker og garnkvaliteter. Det brukes både ull, bomull og lingarn, og det broderes med klostersøm, korssting og smøyg.

Forkle

Det er i bruk flere typer forklær til bunaden. Rosete ullmusselinforklær er brukt, men antagelig er disse yngre enn tida bunaden for øvrig representerer. Det er også kopiert et forkle i svart ulldamask, med en bord nederst som er lagd av ulike damaskstoff og band samt metallkniplinger. Forklærne knytes rundt stakkelinninga med vevde band.

Hodeplagg

Det er den såkalte bottluva som er i bruk til bunaden fra Rollag. Den kan brukes med eller uten pannetørkle rundt.

Kvinnebunad fra Rollag
Av /Norsk bunadleksikon.

Det brukes ei lue til bunaden som kalles bottluve. Den har avrundet bakstykke og glatt pannestykke som er sydd til dette. Lua knytes under haka med silkeband i ulike farger og mønstre. Denne luetypen er også kjent fra andre steder i landet, og var mye i bruk fra slutten av 1700-tallet.

Bunadlua lages i mange ulike materialer, blant annet i silke og ulldamask. En antar at det ble brukt pannetørkle knyttet utenpå slike luer, og noen har tatt opp igjen dette til bunaden. Tørkleet er et silketørkle som brettes og legges glatt over pannestykket på lua, krysses i nakken og knytes oppe på hodet.

Ytterplagg

Det er bevart flere keper i Numedal, og en regner med at slike var i bruk som ytterplagg tidlig på 1800-tallet. Det er ikke kopiert eget ytterplagg til bunaden.

Tilbehør

I tillegg til silketørkleet som knytes rundt lua, brukes det også et silketørkle i halsen. I åpningen på livet ble det antagelig brukt en bringeduk. Flere slike er bevart. De er dekorert med perlebroderi og har gjerne et metallband langs overkanten.

Metall

Det brukes en serkering i halskragen på skjorta, og ei til to bringesøljer. I tillegg er det mansjettknapper i skjorteermene. Noen bruker også ei sølvhekte til å lukke livet foran. Alt er kopiert etter gammelt sølv fra Øvre Numedal.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg