Ringerike damebunad. Av . Begrenset gjenbruk

Kvinnebunad fra Ringerike

Broderiet på stakken er lagd med utgangspunkt i et bevart broderi fra Ringerike, men en vet ikke hva broderiet ble brukt til. I tillegg til blomster og ranker er det også stiliserte insekter.

Kvinnebunad fra Ringerike
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Ringerike ble skapt på slutten av 1940-tallet. Den erstattet den første kvinnebunaden for Ringerike fra 1935, som ble sett på som litt for enkel til å fylle idealet for hvordan en festbunad skulle se ut. Det måtte mer broderi til, og derfor ble det utarbeidet en ny kvinnebunad. Bunaden er en fri komposisjon som ikke har noe felles med den tradisjonelle draktskikken på Ringerike.

Bunaden ble skapt på slutten av 1940-tallet, men satt i produksjon først i 1954. Det var idealet om bunaden som en mørk livkjole med prangende broderi og hvite skjorteermer som var utgangspunktet for å skape denne bunaden. For å knytte den til lokalmiljøet Ringerike var det viktig at broderiet hadde lokalt opphav. En brukte derfor broderiet fra en gammel bord som er på Ringerikes Museum. Bunadskaperne meinte borden kunne være fra en brodert stakk, men dette ble avvist av tekstileksperter som hevdet at den trolig stammet fra en duk.

Broderiet er et rokokkomønster med mangefarget broderi på lys bakgrunn. Broderiet er omformet slik at det danner en brei bord nederst på stakken, og noen av elementene er også overført til livet, lomma og lua.

Draktdeler

Livkjole

Fasongen er komponert ut fra gjengs oppfatning av hvordan en bunad skulle være. Inspirasjonen kom fra Grafferbunaden og de andre broderte livkjolene fra Gudbrandsdalen, som ble så populære i mellomkrigstida.

Denne livkjolen lages i mørkeblått eller svart ullstoff. Stakken er foldelagt og sydd sammen med livet. Livet lukkes foran med skjulte sølvringer og ei sølvlenke til snøring. Sidden på stakken er cirka 12 centimeter fra gulvet.

Broderiet på livkjolen består av en brei bord nederst, med akantusranker, stiliserte blomstermotiv og gitterverk. Over borden er det brodert noen naturalistiske insekter. På livet er det broderi både på framstykkene og på ryggen.

Belte

I livlinja er det et tre centimeter bredt belte av stakkestoffet. Beltet lukkes med ei sølvspenne foran. Mange bruker stølebelte med sølvstøler i stedet, men dette ble ikke utarbeidet til bunaden i utgangspunktet.

Skjorte

Skjorta lages i lin eller bomull. Den har sju centimeter breie ermelinninger, og en ni centimeter brei halskrage. Kragen brettes ned, og har broderi på den sida som da vender ut. Det samme broderiet er også på ermelinningene.

Lomme

Lomma lages i samme stoff som livkjolen, og har broderimotiv fra den samme borden. Lommelåsen er i sølv eller sølvplett.

Hodeplagg

Lua til bunaden er også lagd i samme stoff som livkjolen og har samme broderimotiv. Fasongen er et rundet bakstykke som er rynket til et glatt framstykke.

Tilbehør

Det brukes svarte strømper til bunaden. Som ytterplagg føres det både en kep og ei trøye i samme materialer som livkjolen.

Metall

Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden. Det er vanlig å bruke ei eller to søljer i skjorta, samt mansjettknapper. Maljekjedet med spyd er også i sølv. Lommelåsen er i sølv, sølvbelagt bronse eller sølvplett, avhengig av hva som finnes i handelen. En del har også tatt i bruk stølebelte i sølv til bunaden, mens det opprinnelig bare var tenkt ei sølvspenne foran på stoffbeltet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg