Kvinnebunaden fra Os ble skapt på 1950-tallet. Det var Os bondekvinnelag og Os husflidslag i samarbeid som tok opp arbeidet med en kvinnebunad.
Faktaboks
På den tida hadde Gunvor Ingstad Trætteberg vært på feltarbeid mange steder i Hordaland, og hun sto for ei større utstilling ved Historisk Museum i Bergen i 1951. Det materialet som var samlet inn og registrert på den tida, dannet utgangspunkt for bunaden. Det meste av materialet var fra mellom 1850 og 1900, og det er skillet mellom to ulike tidsperioder som gjør at bunadene fra Os og Fusa ser ulike ut, i større grad enn at draktskikken har vært ulik. Kvinnebunaden fra Os er heller ikke i alle deler nøyaktig kopiert etter gamle draktplagg.
Tradisjonelt regner en Os til samme draktområde som Fusa. Begge områdene har hatt en lang periode der Hardangerbunaden har vært festplagget, og denne er fortsatt i bruk i Os også. Men i tillegg er det skapt en kvinnebunad på bakgrunn av bevart draktmateriale fra andre halvdel av 1800-tallet.
Sjøl om bunaden ble skapt på 1950-tallet, har holdningen vært at ny kunnskap om den gamle draktskikken skal tilføre bunaden nye elementer, og at variasjonen i det gamle materialet skal speiles i bunadbruken. Det har også tidligere vært gjort forsøk på å ta i bruk igjen deler av den tradisjonelle draktskikken i dette området tidligere. Os bondekvinnelag forsøkte å få i bruk igjen det gamle skautet på slutten av 1930-tallet – til den Hardanger-påvirkede bunaden. Det skjedde omtrent samtidig med at de siste kvinnene som bar svarthua, døde. Disse siste brukerne av det tradisjonelle hodeplagget brukte det til nyere typer klær som var helt svarte. Sammen med det tradisjonelle hodeplagget holdt de også fast ved lasketrøya som ytterplagg, slik at disse elementene aldri har vært helt ute av bruk.
I seinere tid er det satt i gang rekonstruksjonsarbeid flere steder i dette draktområdet. Det fins derfor egne, rekonstruerte bunader fra flere tidsperioder i tillegg til denne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.