Kvinnebunad fra Orkdal

Kvinnen til venstre: Bunad med hodeplagg for gifte kvinner: svart lue med pannetørkle. Hun har også på seg trøye, og forkleet er knyttet utenpå trøya, slik gamle draktbilder viser.

Kvinnebunad fra Orkdal
Av /Norsk bunadleksikon.

Jentene har hodeplagg for ugifte, og kvinnen til venstre har brudeforkleet som er kopiert særskilt til bunaden.

Kvinnebunad og mannsbunad fra Orkdal
Av /Norsk bunadleksikon.

De gamle draktbildene viser at det var svært mange stripete stakker i bruk i Trøndelag rundt 1800. En har arbeidet for å kopiere gamle stripestoff til bunaden fra Orkdal.

«Ørkedaling med sin Pige»
Av .

Det er lagd brudeutstyr mange steder i Trøndelag, og flere av disse er til utleie. I Orkdal er det lagd ny sølvkrone, mens deler av den øvrige brudepynten er den gamle, den originale. Til brudeutstyret brukes rød stakk.

Kvinnebunad fra Orkdal
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Orkdal bygger på draktmateriale fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kildene forteller at Orkdal var et område der europeisk mote påvirket klærne betydelig, og som på mange andre steder i landet slo rokokkomoten kraftig igjennom. Bunaden er preget av denne moteretningen, slik den artet seg i overgangen mot yngre moteretninger først på 1800-tallet. Bunaden er nøyaktig rekonstruert etter bevarte plagg, skriftlige kilder og bildemateriale, og arbeidet er utført i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet.

Det er Orkdal bunadnemnd, med Torgunn Sundli og Bjørg Husby i spissen, som har utarbeidet bunaden. Den ble presentert og satt i produksjon i 1996. Bunaden bygger i hovedsak på registreringer som ble gjort tidlig på 1990-tallet, men som med alle rekonstruksjonsprosjekt er også denne bunaden å regne som en prosess der produktet egentlig aldri blir ferdig. Det jobbes alltid med nye varianter etter hvert som kildematerialet og historiekunnskapen øker.

Bygdene langs Orkladalføret har for en stor del felles draktskikk, og når det i dag fins bunader fra de ulike bygdene i dette distriktet, skyldes forskjellene like gjerne at de er lagd i ulike tiår av 1900-tallet, som at den tradisjonelle draktskikken har variert så mye. Av de bunadene som fins i dette området i dag, er denne fra Orkdal mest i tråd med tradisjonell draktskikk.

Her ser vi bunaden med jentelue og pannetørkle.

Kvinnebunad fra Orkdal
Av /Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Trøye

Originalen er fra Lykkja i Meldal og er i blå moaré, mens bunadtrøya lages i ulldamask. I tillegg har en etter studier av skriftlig materiale kommet fram til at grønn eller svart ulldamask og svart eller grønn vadmel også har vært brukt til trøyer. Damasktrøyene brukes i stedet for livet, mens ei vadmelstrøye også kan ha funksjon som ytterplagg.

Trøya har tettsittende bol med skjøter fra livet og ned over hoftene. Foran lukkes den med skjulte hekter. Ermene er trangt fasongsydde.

Liv

Bunadlivet er kopiert etter et liv fra By i Orkdal. Det er i tofarget ulldamask med brun-svart bunnfarge og karminrødt mønster. Livet lages også i grønn, blå eller rød ulldamask. Fargevariasjonen har en belegg for i skriftlig kildemateriale.

Stakk

Så langt en kjenner til, er det ikke bevart noen stakk fra Orkdal fra den aktuelle tidsperioden. En har derfor tatt utgangspunkt i skiftemateriale for å komme fram til farger og materialer som var vanlige på den tida. Fasongen er komponert ut fra generell kunnskap om stakker fra Trøndelag fra denne draktperioden.

Bunadstakken lages i dyp burgunder, svart eller grønn farge, i et ullstoff kalt kamelot, eller toskafts ullstoff. Burgunderfargen er tatt fra en yngre stakk ved Orkdal bygdetun. Stakken lages også i ulike varianter av stripet ullstoff. Skiftematerialet og gamle draktbilder forteller at stripete stakker var svært vanlig i Trøndelag tidlig på 1800-tallet. Stakken er foldelagt, med glatt fangstykke og motfolder bak.

Skjorte

Det er kopiert to ulike serker til bunaden. De er begge i ubleiket lin. Den ene er etter en original fra By i Orkdal og har rynkekrage rundt halsutringinga. I tillegg er det broderi på skulderstykker og håndlinninger.

Den andre er etter en serk fra Orkdal som nå er i de kommunale samlingene der. Den har ikke krage og har broderi bare på skulderstykkene.

I tillegg kan det lages en halvserk – en overdel som brukes under damasktrøyene. Sammen med den brukes løse håndlinninger som stikker fram under trøyeermene.

Forkle

Det er kopiert et trykt bomullsforkle fra Kvikne på Svorkmo. Dette skal være et brudeforkle. Det har innvevde satengstriper og håndtrykte blomsterranker som mønster. Forkleet er rynket til linning og knytes i livet under eller utenpå liv eller trøye. Det lages også i ulike tidsriktige, trykte bomullsstoff som er i vanlig handel.

Lomme

Det er lagd to alternative lommer til bunaden. Originalen til den ene kommer fra Espa i Orkdal. Den har et midtstykke av småblomstret bomullsstoff, og svarte sidekanter. I overgangen sitter et vevd band, såkalt horrlandsbore. Lomma har messinglås, som er kopiert etter låsen på originallomma. Den andre lomma kommer fra Skjølberg i Svorkmo. Den har samme snitt, men en varierer med andre materialer i denne.

Hodeplagg

Hodeplagget for ugifte kvinner er ei rynkelue i mønstret bomull, med et silketørkle knyttet omkring. Serken har rynkekrage med snor og broderi på skulderstykkene.

Kvinnebunad fra Orkdal
Av /Norsk bunadleksikon.

Til bunaden hører ei rynkelue med glatt pannestykke og pull, som er tett rynket til dette. Pullen er også rynket sammen i nakken. Denne luetypen var i bruk i andre halvdel av 1800-tallet i området, og det diskuteres hvorvidt den er gammel nok til bunaden. Slik en ser luene på fotografier, ble pullen dratt bakover av hårtoppen som satt langt bak på hodet. Det er forskjell på hodeplagget for ugift og gift. De ugifte bruker lue i småmønstret bomull, mens de gifte bruker svart fløyelslue. Begge knyter et silketørkle rundt pannestykket på lua. Luene er kopiert etter plagg i privat eie og i Orkdal kommunes samlinger.

Tørkle

I halsen brukes et silketørkle eller bomullstørkle uten frynser. Slike fins i mange ulike mønstre og fargekombinasjoner som passer inn i det tidsbildet bunaden viser.

Ytterplagg

Vadmelstrøya kan brukes utenpå liv eller damasktrøye, som ytterplagg.

Strømper

Det brukes blå eller røde strikkestrømper til bunaden. Fargevalget er begrunnet med hva en finner av strømper i skriftlige kilder. Som alternativ brukes bomullsstrømper.

Metall

En kan feste ei sølje i halsringinga på serken. Det er kopiert flere søljer med tradisjonell utforming fra Trøndelag. Disse er ofte enkle ringer med heng, gjerne formet som solhjul. Hjertesøljer fins også. Lommelåsen er i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg