Kvinnebunad fra Oppdal
/Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Oppdal
/Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Oppdal
/Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunaden fra Oppdal ble til gjennom et langt tidsrom, fra 1946 til den fikk sitt endelige utseende i 1963. Den er lagd i tråd med de idealene Landsnemnda for bunadsspørsmål hadde for bunadarbeid midt på 1900-tallet.

Faktaboks

Bunaden har utgangspunkt i noen bevarte draktplagg fra Oppdal, og resten av bunaden er komponert ut fra hva en meinte passet sammen tidsmessig. Derfor har bunaden en viss sammenheng med hvordan kvinnene i Oppdal gikk kledd tidlig på 1800-tallet, uten å være nøyaktig kopiert plagg for plagg. En har etterstrebet å lage en viss variasjonsfrihet i bunaddelene, slik at ikke alle trenger å være likt kledd.

Draktdeler

Liv

Bunadlivet er et skjøteliv, med isydde kiler fra livlinja. Det har utgangspunkt i et liv fra Viken i Oppdal som nå er ved Trøndelag Folkemuseum. Bak har livet midtsøm og to buede sidesømmer, som også lager små motfolder i ryggen. Originalen til livet er i tofarget ulldamask. Til bunaden lages livet i et stoff med bomullsrenning og ull i innslag, i satengbinding. Stoffet kalles også olmerduk. Det lages i grønt, rødt eller blått.

Stakk

Stakkestoffet har utgangspunkt i en mannsvest som også er i bruk til mannsbunaden. Det er et stoff med lin i renning og ull i innslag, med breie striper i rødt og grønt, og smalere striper med mønstereffekter i blått og gult, vevd i tavlebragd. Stakken er foldelagt med brei midtfold foran og legg som fordeler seg mot et rynkeparti midt bak.

Skjorte

Bunadskjorta er kopiert etter ei skjorte fra garden Gulaker og er i privat eie. Den er i hvitt lin med broderi på krage, bærestykke, brystet og håndlinningene. Sømmen er i plattsøm og grunnsøm samt enkel uttrekkssøm. Den høye halskragen brettes ned.

Forkle

Forkleet er i et svart moarélignende stoff i ull og silke, med frynsekant nederst. Slike forklær var i bruk i store deler av landet på slutten av 1800-tallet og er dermed yngre enn tida resten av bunaden forsøker å vise.

Lomme

Det er løslomme i grønt ullstoff med rød kant til bunaden. Foran er lomma brodert med stilisert blomstermønster i ullgarn. Det er messinglås til lomma. Både lomma og låsen er lagd etter gjenstander fra Nordmjøen som nå er ved Oppdal Bygdemuseum.

Hodeplagg

Den såkalte pikhua har vært i bruk både i Trøndelag og på Nordmøre. Lua til denne bunaden er i svart silke og har en brei kant av rødt ullstoff med silkebroderi foran. Lua består av ett stykke og står opp fra hodet som en spiss. Den festes i nakken med svarte silkeband. Originalen til lua er fra Kongsvoll.

Ytterplagg

Til bunaden er det også lagd et svart ullsjal eller tørkle som ytterplagg. Det har broderi på den ene snippen og frynser rundt alle fire sidene. Mest brukt er imidlertid en kep sydd i svart, rødt eller grønt ullstoff. Denne lukkes med sølvhekte i halsen.

Understakk og strømper

Det brukes svarte strømper til bunaden, og det er også vanlig med en svart understakk.

Metall

Det er kopiert sølv etter gamle modeller fra Oppdal. Mange bruker ei sølje som er lagd etter ei gammal sølje fra Gravaune, gjerne ei stor sølje i halsen og ei mindre på livet, sjøl om det ikke er historisk belegg for å sette søljer på livet. I halsen festes alternativt en knapp med heng, som nå er lagd som nål, og ei sølje nedenfor denne. Gifte kvinner kan eventuelt bære offerdåse eller Agnus Dei i sølvkjede rundt halsen. Lommelåsen er i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg