Numedalsbunad

Den broderte bunaden med to ulike typer sølv

Numedalsbunad
Av /Norsk bunadleksikon.
Numedalsbunad
/Norsk bunadleksikon.

Numedalsbunaden ble utarbeidet av bondekvinnelaga i Nore og Uvdal, i samarbeid med Den Norske Husflidsforening i Oslo. Bunaden ble presentert i 1938. Det som knytter bunaden til Numedal som draktområde, er at broderiene har utgangspunkt i broderte plaggdeler fra distriktet. Bunadens øvrige utforming er komponert etter inspirasjon fra gamle draktplagg fra Numedal.

Faktaboks

Bunaden tar utgangspunkt i ulike broderier som er bevart fra distriktet. Det er bevart flere stakkeborder med samme rosemønster, men med ulike farger. Det er også flere løslommer med varierende broderi, og alle disse gjenstandene stammer fra 1700-tallet. Disse broderiene er bearbeidet slik at de harmonerer med hverandre på de ulike draktdelene. Dette var den vanlige måten å skape stedegne bunader på i mellomkrigstida.

Det er utarbeidet egen helgedagsbunad og en hverdagsbunad for Numedal. Helgedagsbunaden har svart, grønn eller blå stakk og tilsvarende liv. Livet er mindre utringet og har flere knapper enn på festbunaden. Det brukes skjorte av stripete eller blomstrete bomull, og forkle av tilsvarende materialer.

Draktdeler

Liv

Bunadlivet lages av tynt ullstoff i enten svart eller blått. Det kantes med fløyel. Foran har livet djup skjæring, og det er dobbeltspent med to par sølvknapper til lukking. Under lukkinga har livet en firkantet åpning der skjorta er synlig.

Broderiet på framstykket og bakstykket av livet er rikt brodert, med ull-, lin-, bomulls- og gulltråd. Det har utgangspunkt i gamle broderier fra Numedal, men er omformet slik at de passer stilmessig sammen med øvrige broderier på bunaden.

Stakk

Bunaden har stakk i samme stoff som livet. Den er tett rynket til ei linning i livet, og har et glatt framstykke med splitt midt foran. Stakken har utgangspunkt i bevarte stakker fra området, som skriver seg fra andre halvdel av 1700-tallet.

Bunadstakken har fått en brodert bord, sydd rett på stakken eller på et band. Mønsteret er komponert etter inspirasjon fra gamle broderier fra distriktet, og avstemt i mønster og farger i forhold til de øvrige bunaddelene.

Belte

Det brukes stølebelte til bunaden.

Skjorte

Skjorta lages i lin eller bomull, og den har broderi på halskrage og ermelinninger. Broderiet kan være i hvitsøm eller flerfarget. En har tatt utgangspunkt i gamle linninger.

Forkle

Forkleet er i silke eller ull, i samme farge som stakken. Det har en brei fløyelskant nederst, og broderte striper med små blomster mellom.

Lomme

Løslomma lages i samme stoff som stakken, og har broderi som resten av bunaden. Lomma kantes med fløyel, og har lås av messing eller sølv. Låsen har utgangspunkt i en lommelås fra 1700-tallet.

Hodeplagg

Det hører lue til bunaden. Den har fasong med utgangspunkt i gamle bottluver fra distriktet. Noen av de gamle luene hadde brodert bakstykke slik bunadlua har det, men det er ikke kopiert ei spesiell lue. Broderiet på bakstykke og pannestykke av bunadlua er i silkegarn. Lua lages i samme stoff som forkleet, er kantet med fløyel, og knytes under haka med svarte silkeband.

Ytterplagg

Til ytterplagg er det lagd en kep i svart ullstoff. Den har kanter og fôr i rødt ullstoff.

Tilbehør

Det er også bevart et rikt materiale av votter, vanter, pulsvanter og sjal fra distriktet. En del har lagd seg nye plagg på bakgrunn av disse, og bruker det til bunaden.

I den djupe skjæringa på livet kan en bruke en bringeduk med perlenett.

Understakk

Det er ikke lagd egen understakk til bunaden, men det anbefales å bruke en stødig understakk, slik at bunaden faller fint. Det brukes svarte strømper til denne bunaden.

Metall

Det er kopiert gammelt sølv fra området, i tillegg til at noe sølv er nykomponert til denne bunaden. Det er vanlig å bruke ei sprette eller en halsring øverst i skjorta, og ei bringesølje. Mansjettknapper i skjorteermene hører til, og knappene på livet er også i sølv. Det er også lagd et såkalt bringesølv som består av to spenner med lenke mellom. Det er bevart stølebelter fra distriktet, og et slikt er kopiert og brukes til bunaden. I tillegg er det komponert et belte med utgangspunkt i ei kåpespenne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg